Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund mener et direktorat for nasjonale minoriteter vil lette arbeidet også for statssekretær Raymond Robertsen og myndighetene (Arkivfoto)

 

Men departementet mener politikkområdet er for lite.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

En av hovedkonklusjonene i rapporten fra Telemarksforskning «Kulturell berikelse -politisk besvær» som ble publisert i 2020 var en klar anbefalelse om at regjeringen oppretter et eget direktorat for de nasjonale minoritetene.

– Opprettelsen av et direktorat vil innebære at departementet vil frigjøres fra den forvaltningsmessige spagaten vi mener de står i. Minoritetene ønsker en sentralforvaltning som arbeider for dem og med dem. Et direktorat vil ha langt større forutsetninger for å kunne jobbe på den måten enn en departementsavdeling har, konkluderer Telemarksforskning.

Tiden er overmoden

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto mener tiden er overmoden for å få på plass et direktorat for nasjonale minoriteter.

– Vi syns forslaget om et eget direktorat for de nasjonale minoritetene er et knakende godt innspill fra Telemarksforskning, og jeg syns de har begrunnet dette godt i sin rapport, sier Kai Petter Johansen, som viser spesielt til det rapporten konkluderer med i forhold til kommunikasjon og dialog.

– I Stortingsmeldinga ble det sagt at feltet er for lite til å ha et eget direktorat, men myndighetene klarer jo ikke å følge oss opp skikkelig opp i dag. Mye av dette kunne vært løst med et direktorat, mener NKF-lederen.

Kontinuitet er nøkkelen

Kai Petter Johansen sier at man gjennom et direktorat ville være sikret en helhetlig kompetanse og kontinuitet som han mener mangler i blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nå.

– Dette er viktig for oss fordi det handler om å sikre at myndighetene har kompetanse og kontinuitet i forvaltningen av tilskuddsmidler og generell politikk for kvenene. Dette ser vi har vært mangelvare gjennom lang tid, og vi som forbund og enkeltmennesker bruker altfor mye tid på å sette oss inn i nye ordninger, og forsøke å få stadig nye aktører fra myndighetene til å forstå kvenenes perspektiv i sakene. Vi savner kontinuitet, sier Johansen som sier at NKF er lei av å måtte bruke mye tid nærmest på voksenopplæring av politikere.

– Hvis vi hadde hatt et eget direktorat så hadde vi i stor grad sluppet dette, og kunne heller brukt tiden på for eksempel politisk arbeid eller språklige aktivteter, mener Johansen.

Han mener at det også vil være en klar fordel for myndighetene å ha kontinuitet og kompetanse, og at et direktorat vil spare også de for tid.

– Mye av kritikken mot dagens system i Telemarksforsknings rapport kommer jo også fra myndighetene selv og andre fagfolk. Det er ganske tydelig at dagens ordninga ikke fungerer særlig godt, legger Johansen til.

Mener politikkområdet er for lite

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Raymond Robertsen, sier at regjeringen foretar en løpende vurdering om hvordan forvaltningsoppgavene kan løses mest mulig effektivt for å oppnå målene med politikken, og at regjeringen har kommentert Telemarksforskings forslag i Meldt. St. 12 (2020-2021) Nasjonale minoriteter i Norge. En helhetlig politikk.

– Der påpekes det at politikkområdet er for lite for et eget direktorat, og at flere virkemidler på feltet allerede forvaltes på andre nivåer enn i departementet, sier statssekretæren og viser til at forvaltningen av tre av Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskuddsordninger rettet mot nasjonale minoriteter ble overført til Kulturrådet i 2019, samt at tilskudd til kvensk språk og kultur ble overført til Troms og Finnmark fylkeskommune i 2020.

Tiden løper fra kvenene

NKF-lederen syns det er positivt at KMD ikke fullstendig avviser tanken om et eget direktorat, men han mener tiltak må til før det er for sent.

– Vi trenger forutsigbare rammer, og at myndighetene har spesifikk kvensk kompetanse og mulighet til å gi oss faglig støtte på tvers av departementene og til en hver tid sittende regjerings eller fylkesråds politikk og prioritering, argumenterer NKF-lederen.

Han mener det er på høy tid at man kommer fram til en permanent løsning, og tiden ikke akkurat jobber for kvenene,

– Det er jo i utgangspunktet en fordel med løpende vurdering, siden det da vil være mulig å endre det som ikke fungerer. Men stadige nye vurderinger er også noe av utfordringen for oss da vi hele tiden opplever endringer som følge av ny politikk, nye frister og nye myndigheter som får oppgavene. Det beklages ofte fra myndighetene med oppstartvansker i ny ordning, og vi får unnskyldninger som at det vil ta litt tid før det går seg til. Det at man er i en overgangsfase har vi hørt på forskjellige felt i svært lang tid, påpeker han, og sier at det er uholdbart å i årevis må leve i det vakumet som en overgangsfase er.

– Et direktorat ville forenkle mye både for oss og for myndighetene, mener Kai Petter Johansen.