Ruijan kvääniliitton johtaaja, Kristin Mellem, meinaa ette rekryteeraaminen kvääniseurhoin oon hirmuinen tärkä. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kristin Mellem maner kvenene til å brette opp ermene og ta verv lokalt. Alternativet, mener hun, kan ramme det kvenske demokratiet hardt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg tror det er mange som sitter med tydelige tanker og iver, og en oppfatning av hvordan de skulle ønske at det kvenske samfunnet så ut. Og de bør melde seg til tjeneste.
Slik lyder oppfordringen fra forbundsleder Kristin Mellem i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto.
Bakteppet for Ruijan Kaikus henvendelse er at de kvenske foreningene rundt om i Norges land avholder sine årsmøter i tiden framover. Flere steder er det behov for nye kluter, noe som kan være enklere sagt enn gjort, særlig hva lederverv angår.
Les også: – Vil ikke påta seg ansvar
Mellem synes i grunnen det er merkelig.
– Kvenforbundet har jo hatt en eventyrlig medlemsvekst de siste årene. Man skulle egentlig tro at det var lett å finne folk som vil påta seg lederverv, sier hun.
En nødvendighet
Hun tror imidlertid det kan være flere årsaker til at mange er forsiktige.
– Jeg tror vi må se på hva medlemsveksten skyldes. Der bør det ligge inspirasjon til å forstå at arbeidet er viktig og til å finne gode personer til å fortsette.
Hun mener Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har vært medvirkende.
– Mange fikk nok øye på sin kvenske familiehistorie og synes det er helt nødvendig at det kvenske skal få sin rettmessige plass. Og det er både viktig, men også utrolig spennende og artig å jobbe for. Dette arbeidet får man stå sentralt i om man påtar seg verv, sier hun.
– Kåfjord kvenforening, som et eksempel, har driftet ett år uten å ha leder. Er det nødvendig at lokallagene har en leder, tenker du?
– Det tenker jeg er kjempeviktig og helt nødvendig.
Hun mener blant annet at det er viktig at folk vet hvem de kan henvende seg til, og at noen tar ansvaret og passer på at ting går for seg på en god måte.
Videre sier Mellem at det kan være ulike måter å løse lederoppgavene på.
– I situasjoner der det er vanskelig å rekruttere, så kan det jo hende to personer kan dele på ansvaret. Kanskje et erfarent styremedlem, sammen med for eksempel en fra Kvenungdommen.
På den måten, sier hun, kan man unngå følelsen av å stå alene.
En trussel
Helt bekmørkt er det heller ikke, minner forbundslederen om:
– I mange lokallag er det veldig lett å finne ledere.
En annen årsak til ledervervfrykten kan være prestasjonsangst, tror hun.
– Det tror jeg kan være noe av det som ligger bak; kanskje de ser hva andre har gjort og tenker at de ikke er like dyktige eller driftige.
Hun tror det er om å gjøre å finne ut hvor skoen trykker.
– Da kan man kanskje løse problemet, sier hun.
På spørsmål om det er viktig for kvenforbundet at lokallagene har leder, er hun helt klar:
– Det er veldig viktig. Har man ikke det, så kan jo hele styret smuldre opp. Det er ikke uten grunn at det frivillige organisasjonslivet er strukturert rundt lederskap og noen sentrale oppgaver som sekretær og økonomiansvar. Den kontinuiteten trengs.
Videre peker hun på det større bildet.
– På sikt kan det være en trussel for det kvenske demokratiet, i tillegg til alt det et lokallag skal jobbe for; kvensk språk og kultur og den kvenske framtiden.
Hun håper folk som kanskje sitter på gjerdet vil tenke seg om og sier at det ikke er noen grunn til å være beskjeden.
– Man må legge bort den tankegangen, og heller tenke at man jobber i lag, som i ei maurtue. Der har man ulike arbeidsevner.
Blod på tann
Mellem sier også at hun har sett at mange som hopper i det blir ivrige.
– De får blod på tann og får kanskje lyst til å være med videre i organisasjonsarbeidet. Og vi er på utkikk etter det hele tiden; hvem som kan være framtidens folk i Norske kveners forbund.
Lederne i de ulike lokallagene har også en viktig rolle i forbundet sentralt.
– De skal representere sitt lokallag på landsmøtet. Og landsmøtet står over forbundsstyret. Det betyr at man som lokallagsleder er med på å utmeisle Norske kveners forbunds framtid, både når det gjelder språkpolitikk, kulturpolitikk, rettigheter og alt det andre vi jobber med.
Dersom lokallaget har mange nok medlemmer, vil de også kunne stille med flere delegater enn bare leder, minner hun om.
– Derfor er det også veldig viktig å opprettholde gode medlemstall og verve flere. Da får også den regionen man tilhører større representasjons på landsmøtet.
Hva med ungdommen?
– Sett utenfra ser det ut som det står bra til i Kvääninuoret. Men er man flinke nok på rekruttering av ungdom og unge voksne ute i lokallagene?
– Jeg opplever at vi har god kontakt med Kvääninuoret, som også er representert i forbundsstyret. Overfor dem er vi veldig tydelig på at vi gjerne vil ha de engasjert i lokallagsstyrer, og liketil sentrale posisjoner i NKF. De er nok klar over at de er varmt velkomne også etter hvert som de har gjort sitt i ungdomsorganisasjonen, sier Mellem.
Forbundslederen er imidlertid klar på at forbundet må ta mer tak i rekrutteringsarbeidet.
– Det er også snakk om generasjonsskifte. Vi har en del eldre kvener som har gjort en fantastisk innsats, men på et eller annet tidspunkt blir det slik at de ikke kan opprettholde det samme trykket. Slik er livet. Og da må yngre krefter inn.
Der er det, ifølge Mellem, et arbeid i gang i kvenforbundet.
– Vi samler inn informasjon fra lokallagene om hva som er behovet, og ser på hvordan vi fra forbundets side kan jobbe systematisk med rekruttering tilpasset lokallagene.
Hun mener at det å tenke en forbindelse mellom Kvääninuoret og lokallag er én av de viktige tingene man kan se på, for bedre flyt.
– Og mange som er engasjert i Kvääninuoret er også tilsluttet lokallag rundt omkring. De kan godt gå inn i et lokallagsstyre. Og som nevnt tror jeg dette med arbeidsdeling kan være helt essensielt. Ressursungdommene er jo også ofte ambisiøse og opptatt med mye forskjellig. Så man kan se på løsninger der man bærer ting sammen, ungdommen og eldre.
– Hva med ungdommen som ikke er tilknytta Kvääninuoret, men som har kvensk bakgrunn og kunne gjort en god jobb?
– De bør ta kontakt med lokallaget sitt. Bli med og vis retning, oppfordrer hun, og legger til:
– Bevegelse kan være bra, og innflyt av nye fjes bidrar til å holde friskheten ved lag.
Samarbeid er stikkordet
Mellem minner om at det har skjedd fine ting, ikke minst i forannevnte Kåfjord.
– Foreninga der er på mange måter et forbilde for andre, blant annet med at man har fått etablert et Kvenpolitisk utvalg og gjort det kvenske synlig med Kvenparken.
– Vi må ikke miste dette mellom fingrene. Folk må se seg i speilet og spørre seg om de kan bidra. Men også ta et blikk på familie, naboer og venner. Det er garantert mange der ute som kan gjøre en fin jobb.
Hun minner også om at et verv ikke betyr at man er låst til evig tid.
– Man kan ta vervet en periode, og så se det an. I de enkelte styrene kan man fordele oppgaver, det er ikke slik at leder må være involvert i alt. Samarbeid er stikkordet, sier hun, og fortsetter:
– Det er ingen av oss som er perfekt. Vi har alle sammen svakheter og kunnskapsbrister, det er ingen som kan alt. Derfor tror jeg mange kan gjøre en verdifull innsats, som en del av det teamet et styre skal være, og til sammen utrette gode ting for det kvenske fellesskapet der man bor.
Avslutingsvis minner hun om at man heller ikke må tenke at man skal få utrettet alt:
– Det man ikke får gjort får neste styre videreføre, avrunder Mellem.
Les også:
