To flagg, tre land, toleranse for alle. (Foto: Arne Hauge)

 

Finland, Sverige og Norge med klar felles beskjed.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Fredag 29. januar meldte Regjeringen at trusler, hat og trakassering rettet mot samer ikke godtas.

I ei pressemelding fra regjeringen.no minner blant andre vår egen distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland om at samene er anerkjent som et folk og urfolk, med en egen kultur, eget samfunnsliv og egne språk. De mange ulike kulturuttrykkene og ulike språkene innenfor våre landegrense er til berikelse for oss alle, sier ministeren, som ser med uro på at samer stadig utsettes for trusler, hat og trakassering.

«Dette kan vi ikke godta, og vi må samarbeide med felles krefter for å bekjempe det», sier Hofstad Helleland. Her er lista over hvem den klare meldingen kommer fra:

Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister, Norge
Amanda Lind, kultur- og demokratiminister, Sverige
Anna-Maja Henriksson, justisminister, Finland
Aili Keskitalo, sametingspresident, Norge
Per-Olof Nutti, sametingspresident, Sverige
Tuomas Aslak Juuso, sametingspresident, Finland

Problemet finnes i samtlige tre land, minner ministerne og sametingspresidentene om. De skriver at etter en dom i svensk høyesterett 23. januar 2020, har trusler, hat og vold forekommet i Sápmi. Samer har blant annet fått dødstrusler og rein er blitt plaget og drept.

«I Nord-Norge har det vært flere saker med alvorlig hets mot samer. 6. desember 2020 omtalte avisen Nordlys at ei ung jente ble trakassert på bussen i Tromsø fordi hun snakket samisk. I Finland er det ofte hatprat mot samer i sosiale medier. Hatprat mot samer forekommer også i andre medier. Spesielt i saker om samiske rettigheter forekommer det hatefulle ytringer og forsøk på å bringe samer til taushet.»

Hofstad Helleland og co minner om at hatefulle ytringer kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet. Mange samer opplever hatefulle ytringer i skolegården, på gata, på nett, i sosiale medier og i nettavisenes kommentarfelt. Trusler og hat preger også de som ikke rammes direkte.

«Et annet element er hverdagsrasismen, inndelingen i «oss» og «dem» og den hverdagslige nedsnakkingen av samer og den samiske kulturen. Hets og hatefulle ytringer gjør noe både med enkeltmenneskers og hele folkegruppers identitet og stolthet. Når man stadig opplever hets for sin bakgrunn, blir det vanskeligere å stå fram med hvem man er. De siste tiårene har vi heiet på mangfold i samfunnet. Det har en verdi for oss alle. Med den harde tonen i dagens debatt, risikerer vi at dette mangfoldet blir usynliggjort.»

Selv om de finske, svenske og norske demokratiene skal ha rom for ulike meninger og debatt, minnes det om, ligger det ikke i ytringsfriheten et fritt fram for hets og hat mot grupper i befolkningen. En normalisering av hat- og hetsytringer er et demokratisk problem fordi det blant annet innskrenker andres deltakelse i samfunnsdebatten, minner aktørene om

«Vi som samfunn kan ikke tolerere slik hets rettet mot samer. Vi som samfunn kan ikke være likegyldige – ved å la hatefulle ytringer stå uimotsagt eller ukommentert. Som representanter for regjeringen og de tre samiske parlamentene har vi et særskilt ansvar for å ta til motmæle. I tillegg har vi alle et ansvar for å skape et samfunn hvor alle kan vise hvem de er, uten å være redde for hets og trusler.»

På tiltakssiden finner vi blant annet dette:

  • Norsk strategi mot hatefulle ytringer og handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
  • Svensk nasjonal plan mot rasisme, likende former av fiendtlighet og hatforbrytelser, hvor rasisme mot samer løftes fram spesifikt.
  • Finsk pågående utarbeidelse av et handlingsprogram mot rasisme, og for gode relasjoner mellom befolkningsgrupper.

I et økt samarbeid på nordisk nivå kan det dras nytte av nasjonale erfaringer, og Hofstad Helleland og de øvrige bak uttalelsen trekker fram tre forhold som særlig viktige i det videre arbeidet. Uttalelsen avrundes slik:

«Norge, Sverige og Finland har begynt forberedelsene av sannhets- og forsoningsprosesser. Prosessene kommer til å bidra til å belyse historisk urett. Det vil kunne bidra til å øke forståelsen for dagens situasjon for det samiske folket i de tre nordiske landene. I det videre arbeidet vil vi dra nytte av hverandres erfaringer.

Vi har også besluttet å arbeide for at kunnskapsnivået om rasisme og diskriminering, som har skjedd i historien og som skjer i dag, må økes.

Samtidig må vi dyrke fram og støtte de gode forbildene som står opp og jobber mot hets. Det er mange gode krefter som arbeider for at historisk skam skal erstattes med stolthet og glede.

Veien fram er fortsatt lang, men vi kan ikke tillate oss å mislykkes. Hets og hat mot samer og minoriteter er noe våre land ikke kan være bekjent av. Vi er ikke i mål før denne forståelsen deles av alle, og alle kan være stolt av sin kultur uten frykt for hets og hat.»