Reidulf Høybakken har lang erfaring som  fotballtrener. (Foto: Jarle Mjøen, Altaposten)

 

Reidulf Høybakken har stort engasjement både for fotballen og morsmålet. I jobben ved Kvensk institutt får han kombinert begge.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Reidulf Høybakken på TIL-stadion (Foto: Jarle Mjøen, Altaposten)

I mange år har Reidulf Høybakken trent Porsangers beste fotballspillere. Nå har han tatt med seg fotballinteressen og fotballkompetansen i jobben som språk- og kulturmedarbeider ved Kainun institutti.

– Kvensk var jo morsmålet mitt, og da jeg vokste opp snakket vi bare kvensk hjemme. Likevel er det en del som må friskes opp. Nå øver jeg på å skrive og lese, og jeg syns det er spennende å se hvordan mange av de ordene jeg trodde hadde blitt borte kommer tilbake, sier Høybakken, som for tiden jobber med å skaffe seg formell kompetanse i kvensk parallelt med jobben på instituttet.

Samlet fotballbegreper

Blant annet har innsamling og oversettelse av ulike kvenske fotballbegreper vært noe Høybakken synes er en givende del av jobben. 

– Vi brukte jo flere kvenske ord da vi spilte fotball i oppveksten og disse har vært enkle å samle i vår ordliste. Men de siste årene har det kommet en del nye moderne begreper som vi har måtte oversette. Hel volley og indreløper, sisäjuoksija og koko lentopallo, eksisterte ikke den gang vi spilte fotball “på kvensk”, sier den tidligere fotballspilleren og fotballtreneren.

For å komme fram til begrepet indreløper, delte han ordet i “indre” og “løper”, der det kvenske ordet sisä betyr indre, mens juoksija kommer fra juostoa, verbet for å løpe. 

– Det har vært artig å oversette treningsord til kvensk, og det har vært artig å diskutere seg fram til hvilke ord som passer best, sier Reidulf. 

Hilde Skanke og Reidulf Høybakken ved Kvensk institutt (Foto: Heidi Nilima Monsen)

Detektivarbeid

Høybakken har underveis fått hjelp av språkkyndige og medhjelpere innen sporten til detektivarbeidet for å finne passende ord. I tillegg har man hørt med ulike ekspertiser både i Norge, Sverige og Finland som kan ha forslag til hvordan man kan snakke om fotball på kvensk. De ulike fotballbegrepene har også vært diskusjonstema i Kvensk språkting.

Det har vært utfordrende å finne fram til alle de korrekte begrepene på kvensk, og dette arbeidet har tatt tid. Da vi vokste opp kunne vi jo snakke kvensk fordi det var morsmålet hjemme, men vi lærte aldri å skrive eller lese språket. Dermed ble det ofte slik at noen av ordene vi brukte blant annet på fotballbanen, ble gjort kvenske fra norske eller engelske ord der vi flettet inn doble a’er eller la til en “i” på slutten, sier han og bruker høyreback og venstreback som eksempler.

– Oikkee pakki og vasen pakki er begreper som kom helt naturlig da vi spilte fotball.  Ordene har utgangspunkt i høyre og venstre og så la vi til “pakki” for back, sier han om ordene han godt husker fra barndommens harde taklinger med medkvener på løkka.

Fordi flere av fotballordene stammer fra det engelske språket, har noen begreper dermed fått to varianter på kvensk. For eksempel har keeperen to forskjellige kvenske navn, nemlig moolimies og moolivahti, målmann og målvakt.

– Da jeg vokste opp brukte vi ordet moolimies, målmann. Målvakt er noe som har kommet senere med det engelske språket, sier Høybakken, som kan snakke om fotball på kvensk i tilnærmet det uendelige.

Nedenfor har vi samlet noen av de kvenske fotballbegrepene fått fra Reidulf Høybakken.

Kvenske fotballbegreper v/Reidulf Høybakken, Kvensk institutt

Kvenske fotballbegreper v/Reidulf Høybakken, Kvensk institutt