Nina Kristin Nilsen, fortfatteren av boka Sepp. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Hva betyr det når et lokalsamfunn reiser en statue av en av sine egne? Dette mener Nina Kristin Nilsen og Kristin Mellem at Seppälä-statuen kan bety.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Jeg synes det er så stas, og selvfølgelig har jeg lyst til å være med og feire dette, sier Nina Kristin Nilsen, som tok turen til Kierua/Skjervøy for avdukingen av Seppälä-statuen.
Den fandenivoldske kraften
Nilsen har skrevet boka Sepp om kvenen Lenhard Seppälä, som vokste opp på Kierua/Skjervøy før han emigrerte til Alaska og ble en av verdens mest kjente hundekjørere.
– Familien snakket kvensk hjemme. Da han hadde reist til Alaska, sendte moren brev til ham på kvensk. Det var hjemmespråket.
– Tror du det var noe av det kvenske i ham som gjorde at han klarte det han klarte?
– Ja, det er jo sisuen, den fandenivoldske kraften som gjør at du ikke gir deg.
Hundekjører Roger Dahl og Nina Kristin Nilsen inne på Seppalatunet. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Han er vel verdens mest berømte kven, og vi trenger slike rollemodeller og forbilder for å få fram identitet og historie. Kvensaken har jo en ny vår nå, og da er det viktig med de litt mer offisielle historiene man kan samle seg rundt. Veldig mange har sterke familiehistorier, som er veldig personlige. Men vi trenger også de offentlige heltene.
– Hva kan det ha å si for samfunnet på Skjervøy?
– Jeg tror det vil gi mye stolthet og lokalpatriotisme, og identitet på sikt. Da jeg var liten var det ikke så mange slike historier. Vi snakket om Max Manus og Gutta på skauen og de gamle heltehistoriene sørfra, men det var lite fra nord.
Lang, kvensk historie
Betydningen av denne synliggjøringen ble tydelig allerede under avdukingen, mener lederen i Norske kveners forbund, Kristin Mellem.
– Det var en stor opplevelse å være der, og det kom så mange folk fra Skjervøy bort til meg og snakket om sin kvenske familiebakgrunn. Jeg tror statuen og alt rundt den, og fokuset på det kvenske, har utrolig mye å si for Skjervøy.
Kristin Mellem sa noen ord og spilte fiolin før den historiske avdukingen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Den kvenske historien på Kierua strekker seg flere hundre år tilbake. Allerede i 1522 ble Nils Kven (Nielss q’wenn) registrert som skattebetaler her – den eldste kjente skriftlige dokumentasjonen på kvensk tilstedeværelse i Norge.
– Vi ser nå at denne historien er veldig tilstedeværende. Det er veldig hyggelig at skjervøyværinger tar eierskap til at den kvenske historien også er deres fortelling. Da hjelper det veldig med en statue.
Hun retter en stor takk til initiativtaker Birgit Paulsen og hennes medhjelpere, som har jobbet lenge for å få reist minnesmerket.
– Det har vært et felles løft, og dagen ble jo en folkefest.
– Det vil ikke overraske om det vil komme et lokallag av Norske kveners forbund her, og det blir spennende å se om det kvenske blomstrer videre, sier Mellem. Her fra den kvensk-norske salmekvelden samme dag. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Det begynner å boble frem
– Det er en utrolig fin statue, og jeg tror at både de som bor der og besøkende vil merke seg statuen og bli nysgjerrige på historien. Det er jo noe med heltene, og noe fint med å løfte fortellinger som et sted eller et folk kan være stolt av, sier Mellem.
Også for Nilsen rommer historien om Seppälä noe større.
– Historien om han blir som et slags forstørrelsesglass som samler mye av det kvenske, som begynner å boble frem.
Les også:
