Einar Niemi under live podcast-innspilling under Kväänifestivaali i Vesisaari. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Etter år med harde fronter rundt identitet og begrepsbruk ser han nå større toleranse, og peker på Kväänifestivaali som et tegn på utviklingen.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Jeg føler at Kvenfestivalen er kommet for å bli, sier historiker Einar Niemi.
Han har fulgt festivalen gjennom mange år og mener den gjenspeiler en positiv utvikling i kvensaken.
En annen tone
– Især i år synes jeg det er så god stemning. Det er jo ikke folk her som er sinte på hverandre.
Debatten om kvensk identitet og begrepsbruk har i perioder vært hard. Særlig spørsmålet om hvem som vil kalle seg kven, og hvem som ikke vil det, har tidligere skapt sterke fronter.
– Jeg merker jo av og til at gamle debatter dukker opp, særlig om kvenbegrepet. Og jeg har ikke noe imot en slik debatt, men etter hvert blir man sliten siden det er de samme argumentene som brukes om og om igjen.
Likevel mener han at tonen har endret seg de siste årene.
Urban Lindstedt og Einar Niemi etter vellykket podcast-innspilling foran publikum i Vesisaari. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Jeg vil nok hevde at det å øke toleransegrensen og senke skuldrene i den debatten, det er i seg selv forsonende. Det er kjempeviktig hvordan man ordlegger seg og forholder seg til hverandre og ulike argumenter. Hvis man ikke gjør det, så er det det motsatte av forsoning – da bygger man polariseringen.
Et romslig kvenbegrep
– Man skal respektere folk som ikke vil kalles kven, og det er uproblematisk. I konvensjonene står det også at det er opp til den enkelte hva man vil kalle seg. Noen av oss har jo argumentert i favør av å bruke kvenbegrepet, men det er langt mindre dårlig stemning omkring det nå. Folk har forsont seg.
Han mener ingen er tjent med at de gamle frontene forsterkes, og minner om at forsoning også handler om hvordan vi snakker til hverandre og om hverandre.
– Ingen bør være interessert i å bygge videre på polarisering. Det har det vært nok av. Budskapet mitt er forsoning.
Han mener ordvalg kan ha stor betydning, og trekker fram et helt konkret eksempel:
– Vi snakker om hvor viktig det er om man kalles innvandrer eller minoritet. Ordene betyr noe, og mange ord har en symbolsk kraft som kan være uheldig.
Det er en spennende samtale lytterne vil få høre i Urban Lindstedts podcast til høsten. Her er Lindstedt og Niemi etter innspillingen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Til syvende og sist handler kvensk identitet om mennesker, mener han.
– Kvener er så mange ting. Kven er også hva du ønsker å være, og du kan gjøre noen valg. Du kan bli kven og du kan tolke kvenbegrepet slik du føler for. Det er et fleksibelt begrep, og det skal det være. Det skal være et romslig begrep.
Ser en festival i vekst
Under årets festival deltok Niemi i en live innspilling av den svenske historiepodkasten Historia Nu, ledet av journalisten Urban Lindstedt. Episoden om kvenenes historie skal etter planen publiseres til høsten.
– Det var veldig artig å være med på. Ikke minst fordi Urban er så dyktig. Jeg synes det er en fjær i hatten for festivalen at Sveriges fremste historiepodkaster kom hit helt fra Stockholm.
Niemi mener festivalen har utviklet seg til en solid kulturarena på mange måter.
– Det er en solid festival, den er godt organisert og programmet vokser fra år til år. Det er imponerende mange innslag at man ikke rekker over alt.
Han trekker særlig fram bredden i programmet.
– Jeg synes det er en god blanding mellom kunst, litteratur, teater og musikk, faglige innslag som politisk debatt og denne podcasten, bygdevandring i Skallelv og egne tilbud på kinoen. Jeg synes det er strålende.
For Niemi er festivalen blitt et symbol på en utvikling i kvensaken, med mindre konflikt og større rom for ulike identiteter.
Les også:
