Katriina Pedersen. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Hun er med og legger til rette for at elever kan lære kvensk, men er bekymret for det som venter dem etter grunnskolen.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– I Kvænangen har man ingen fast kvensklærer på skolen.

Det forteller Katriina Pedersen ved Kvænangen språksenter til Ruijan Radio.

– Så da kjøper de tjenestene fra språksenteret, og jeg er på skolen to ganger i uka og gir undervisning, sier hun.

Les også: Ruijan Radio: Oversettere hedres og kvensk i skolen

Hun innrømmer at det tar litt av tiden fra det språksenteret ellers skal sysle med, men at det samtidig er viktig.

– Noen må faktisk gi den undervisninga om vi skal komme noen veier.

Alle trinn

Pedersen sier at det er et aldersmessig stort spenn på elevene.

– Jeg har hatt alt fra 1. trinnselever til 10. trinn. Det varierer litt fra kull til kull.

Hun er fornøyd med at hun stort sett klarer å holde på elevene, men sier at noen starter ganske seint i skoleløpet.

– Noen starter ikke før de nærmer seg ungdomsskolealder, mens andre igjen har jeg helt fra starten av. Det er kanskje det som er enklest, erkjenner hun.

Hun prøver å unngå at spennet i klasserommet blir så stort, slik at ikke en på 1. trinn skal trenge å ha fellesundervisning med elever på ungdomstrinnet.

– I år er vi heldige og har ikke det. Men jeg har fra 1. til 5. i ett klasserom, og så har jeg noen 7. trinnselever for seg.

Kvensk eller finsk

På spørsmål om hun føler at elevene lærer noe, eller er på nybegynnerstadiet hele tiden, svarer hun slik:

– Jeg føler at de har progresjon. Og det må vi ha, ellers gjør jeg jo ikke jobben min. Men det er klart, det er vanskelig å ha et ekstra språk i skolen, og det tar tid å lære seg et nytt språk.

Noen av kvenskelevene har kvensk bakgrunn, men det behøver ikke alltid være slik.

– Noen tar det også fordi de synes faget finsk og kvensk som andrespråk høres spennende ut. Og alle elevene virker uansett veldig motiverte, sier hun.

Elevene velger selv om de vil lære seg kvensk eller finsk skriftsspråk i dette faget.

– Jeg legger meg ikke så mye bort i akkurat det.

Egen samisklærer

Språksenteret, som er et kvensk og samisk språksenter, har for tiden ikke samiskundervisning på samme måte. Dette fordi kommunen har en egen samisklærer.

– Så den biten klarer de selv. Og så håper vi jo at det skal komme en egen kvensk- og finsklærer også, som er ansatt på skolen, sier Pedersen.

Dersom veldig mange plutselig ønsker kvensk og finsk, så er det nødvendig, tror hun.

– Og hvis alle skulle hatt det, så måtte det vært flere lærere.

Hun synes imidlertid at det er fint å få undervise barn, sett i sammenheng med jobben på språksenteret, som blant annet også arrangerer språkkurs og språkkafeer for voksne.

Hør dette intervjuet i Ruijan Radio:

Et glemt kapittel

Pedersen mener det skjer mye spennende på lærermiddelsiden når det kommer til det kvenske.

– Vi har kommet fra at det bare lages nybegynnermateriale til at det også lages materiale for mellomtrinnet og ungdomsskole. Men videregående er et glemt kapittel i det hele, sukker hun.

– Jeg håper vi kommer dit at det også blir laget noe for de elevene.

Hun forteller at det i Nord-Troms er en videregåendeeleve som mest sannynlig skal ta eksamen neste år i kvensk som andrespråk.

– Heldigvis har eleven fått en dyktig lærer. Men hvordan de sjonglerer dette, er helt utrolig. De er de første, og det finnes jo ikke materiale som er laget for dette. Så det blir spennende å se hvordan det går, sier hun.

Samarbeider bredt

På spørsmål om hvordan språksenteret ellers samarbeider utad, svarer Pedersen slik:

– Alle språksentrene, som er rene språksenter, har et nettverk som heter Kväänin kieliverkko, og vi samarbeider veldig bra.

– Vi har også et nært og godt samarbeid med Halti kvenkultursenter, blant annet om arrangementer og den type ting, ikke minst med læreren som gir kvenskundervisning på grunnskolen i Nordreisa, ettersom jeg har undervisning her i nabokommunen. De kjøper tjenester fra Troms fylkeskommune, så det er den samme læreren som er på videregående.

Språksenteret har også et samarbeid med Kainun institutti – Kvensk institutt.

– Det er på et mer overordnet plan, at man søker råd når man trenger det, for eksempel om språklige ting.