Vil bygge naustanlegg i Hestnes

– Planen er å bygge tre-fire bygninger, fiskehjell og spill for opptrekking av båter, så autentisk som mulig, etter tilgjengelig lokalkunnskap, bildemateriale og annen dokumentasjon, sier Jan Daleng. Foto: Odd Thoresen.

 

Porsanger kommune godkjente byggesøknaden. Endelig kan spaden settes i jorda på Hestnes.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

– En rekonstruksjon vil synliggjøre og dokumentere kvensk kultur, næringsvirksomhet og språk, mener Jan Daleng.

Lite støtte
Daleng har lenge forsøkt å få støtte til rekonstruksjon av et kvensk naustanlegg på Hestnes, Børselv. Han har sendt søknader om støtte til Kulturrådet i 2015 og i 2016, Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015, Porsanger kommune/Luostejokmidler i 2015, Sametinget i 2016, Loustejokkraftlag/Luostejokmidler i 2017 og Finnmark fylkeskommune i 2015 og i 2018. Samtlige søknader er avslått.

Faller utenom
Kvenene anla i sin tid naust og installasjoner i Hestnes uten offentlig støtte og ved hjelp av det utstyr og de ressurser som var tilgjengelig.
– Det har jeg, sammen med gode kompiser i bygda, også tenkt å gjøre, sier Daleng.
– Vårt prosjekt er ikke å anse som bevaring av kulturminner og faller dermed mellom alle stoler, forklarer Daleng.

Lite igjen
Kippaisen Sammeli med familie slo seg ned ved Pyssyjovensuu – Børselvmunningen som de første fastboende i Børselv i 1768. Siden kom det familier i tur og orden.
Daleng forteller at etter Børselvas nedre del skiftet løp mistet flere familier land og flere flyttet til Hestnes og Børselvnes og dyrket jorden der. Det ble etablert smier og annen håndverksvirksomhet på stedene. På Hestnes var det smie i drift frem til slutten av 50-tallet, lokalbåtanløp og fiskebruk til langt utpå 1970-tallet.

Rekonstruksjon
Etter tyskernes nedbrenning på slutten av 2. verdenskrig finnes det svært få fysiske installasjoner og lite redskaper og utstyr igjen fra tiden før krigen. Virksomheten i området er imidlertid dokumentert blant annet av Samuli Paulaharju (1875–1944). Paulaharjus bilder illustrerer godt hvordan området har vært brukt og hvilke installasjoner som har vært på stedet.
– Rekonstruksjon av kulturminner, kan være en løsning på fraværet av slike minner, mener Daleng.
I tillegg kan gjenlevende informanter bidra til kunnskap om kulturen, språket og levemåten på denne tiden.
– Men, det haster med å dokumentere denne viten, aktuelle bidragsytere er gamle, og mange har dessverre allerede har falt fra, påpeker han.

 

 

Viktige havner
Hestnes (Hevosenniemi eller Hesteniemi), Vækker (Väkkärä) og Børselvnes (Kiksiniemi) ble tidlig viktige havner for det lokale fjordfisket. Her ble det blant annet etablert naust, fiskehjeller og båtopptrekk. Havnene med sine fasiliteter ble brukt av bygdefolket, hovedsakelig fra Børselvdalen.
En rekonstruksjon av naust og fiskebruk på Hestnes mener Daleng vil bidra til å revitalisere det kvenske språket og fremme den kvenske kulturen.
– Det vil være en synliggjøring og dokumentasjon av kvensk kultur, næringsvirksomhet og språk, med hovedvekt på fjordfiske og tilhørende håndverk og næringsvirksomhet, sier Daleng.

«Kajalaatas naustanlegg»
Anlegget er planlagt på samme sted som det var da kvenene etablerte fiskeanlegg her på 1700-tallet. Daleng har fått tillatelse til å etablere slikt anlegg fra grunneier FeFo. Han har også fått tillatelse fra Porsanger kommune til å bruke eiendommen for formålet. Byggesøknaden, som ble sendt i 2016, er endelig behandlet og godkjent hos Porsanger kommune.
– Planen er å bygge tre-fire bygninger, fiskehjell og spill for opptrekking av båter, så autentisk som mulig, etter tilgjengelig lokalkunnskap, bildemateriale og annen dokumentasjon, forklarer Daleng.
Det er også meningen at anlegget kan videreutvikles.

Videreføre kunnskap
Idèen er at Kajalaatas naustanlegg også skal videreføre kunnskap om lokale fjordfisketradisjoner, språk og faguttrykk, for eksempel gjennom undervisning, hvor skoleklasser blir invitert. Faglig informasjon gjennom studieturer, besøkende til Kvensk institutt, og informasjon til lokalbefolkningen i kommunen og besøkende til området.

Redskaper og utstyr
Redskaper og utstyr som i dag finnes i privat eie er tenkt brukt til å utstyre naustene eller som modell for å rekonstruere disse. Her er også Samuli Paulaharjus bildemateriale, og særlig skisser av redskaper og utstyr, verdifull i tillegg til lokale personers kunnskap om disse. Utstyret kan gjerne lages av skoleelever eller andre interesserte. Dette gir utstyret et personlig preg som var typisk for datidens fremstillingsmåte.
I juni skal Daleng presentere prosjektet for Riksantikvaren som har planlagt en runde i Nord-Troms og Finnmark for å se hva som finnes av kvenske kulturminner.
– Det er hyggelig at Riksantikvaren har invitert meg til å snakke om rekonstruksjonsprosjektet. Så får vi se om det avstedkommer noe positivt, avslutter han.