Før påske forsvarte Anita Movik Simensen sin doktorgrad i Matematiske læringsmuligheter for alle. (Foto: Mette Nilssen, UiT Norges arktiske universitet)

 

«Unikt for forskningsprosjekter på matematikklæring at både forskning og formidling tar utgangspunkt i kvensk språk og kultur.»

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kan matematikkfaget bli styrket av mangfold i ulike språk og kulturer? Det er ett av flere sentrale spørsmål som forskere i MIM-prosjektet nå spør seg. En av dem Anita Movik Simensen, postdok i MIM-prosjektet og ansatt ved UiTs Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), som rett før påske forsvarte sin doktorgrad i matematiske læringsmuligheter.

– Vi samler inn datamateriale i fra Finnmark i nord til Oslo i sør, der vi vil finne ut hvordan man kan arbeide med matematikkundervisning i urfolks- og migrasjonskontekster, sier Movik Simensen overfor uit.no.

– Vi har fokus på skoler med elever som har samisk og/eller kvensk bakgrunn og elever som har bakgrunn fra andre land, sier hun.

Mattematikk er et fag hvor mange elever presterer lavt. Simonsen og de andre forskerne vil undersøke hvordan ulike språk og kulturer, som kvensk og samisk, kan hindre, større eller utfordre læring. Bakteppet, heter det fra prosjekthold, er en tid med samfunnsendring og migrasjon, hvor klasserom med elever og lærere fra ulike minoritetsgrupper bidrar til spenninger. Forskerne er således interessert i hva de ulike elevene og lærerne lykkes med.

Les mer om MIM-prosjektet her: Forsker på matteundervisning i urfolkskontekst

– Sånn sett arbeider vi på case-nivå, og bakgrunnen for det er at mange av elevene som er kvenske eller samiske, har mistet sitt opprinnelige morsmål og bruker norsk som hovedspråk, sier forskeren, som har kvensk som utgangspunkt. Hun sier overfor uit.no at hun tror det er unikt for forskningsprosjekter på matematikklæring at både forskning og formidling tar utgangspunkt i kvensk språk og kultur.

MIM har fått støtte fra Norges forskningsråd. De bevilget 11,3 millioner kroner for prosjektperioden 2020 til 2024, og foruten UiT Norges arktiske universitet er en rekke andre forskningsmiljøer med på lag. Blant forskerne i prosjektet finner vi også UiT-professor Hilja Lisa Huru, er kjent navn i kvensk sammenheng etter sitt langvarige leder-engasjement for Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto.