Ragnhild Margretha Taranger Krüger under utstillingsåpningen i forbindelse med Nattfestivalen i Korpilompolo. (Kuva: Nattfestivalen/Jessica Segerberg)

 

Den kvenske kunstneren Ragnhild Margretha Taranger Krüger har hatt kunstutstilling under Nattfestivalen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Tretten dager til ende.

Så lenge varte årets utgave av European Festival of the Night, eller Nattfestivalen som det gjerne heter, som gikk av stabelen fra 1. til 13. desember i Korpilompolo, et lite tettsted med om lag 500 innbyggere i Pajala kommune i Nord-Sverige.

Filosofi-, litteratur- og kunstfestivalen ble arrangert for 19. gang, og kunne by på et fyldig og variert program som også inkluderte den kvenske kunstneren Ragnhild Margretha Taranger Krüger og hennes kunstutstilling «Sanat muorilta» (ordene fra mor).

Ruijan Kaiku har hatt Krüger i tale, og hun er strålende fornøyd med deltakelsen.

Lang reise

– Det skjer veldig mye på festivalen og det var mye folk på åpningen, sier Krüger.

Men veien fra Rogaland til Korpilopolo skulle vise seg lang for henne. Atskillig lengre enn med fly.

– Det er jo 1845 kilometer fra der jeg bor. Jeg måtte ta tre ulike fly, så tre timer i buss, og i Sverige var det full snøstorm, sier hun.

– Så reisen var ikke gjort i ei håndvending.

De elleve bildene hun hadde med seg, som alle var på 90 x 90, måtte hun sende på forskudd.

– De ble forsinket i tollen og som følge av snøstorm, men rakk heldigvis fram i siste liten, sier Krüger.

Kvensk forståelse

Krügers malerier er preget av kvenske ord og fraser, som for eksempel Mie rakastan hilloja (jeg elsker multebær), Syö ruokasi (spis maten din) og Mie olen vain ihminen (jeg er bare et menneske).

Det falt naturligvis i god jord hos et publikum fra et område der mange behersker meänkieli.

– Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger. Det var mange som var glade for å se bildene, sier hun, og legger til:

– Og jeg har nok aldri opplevd at så mange forstod hva som stod på bildene.


En smakebit av utstillingen «Sanat muorilta.» (Foto: Ragnhild Margretha Taranger Krüger)

Til en liten forandring følte hun også at hun var kommet til riktig sted:

– Hjemme i Norge har jeg følt at jeg har holdt på med noe veldig sært, men i Korpilompolo følte jeg at det var treff midt i hjertet, sier rogalandskvenen.

Søstrene Nylund

På spørsmål om hva som brakte henne akkurat til Nattfestivalen, svarer Krüger slik:

– Jeg var med kunstnergruppa «Kattebussen», som består av meg og to andre kunstnere, på road trip i Tornedalen i sommer. Litt á la Terje Aronsen og Arvid Petterson, bare uten mopeder.

Les også: Kreativ trio drar ut på tur

– I Pajala møtte vi Gun Olofsson (tidliger Jord-musiker, journ. anm.), som anbefalte oss å besøke Korpilompolo, så det gjorde vi, og det var fantastisk.

Navnet Korpilompolo

Ut fra det Ruijan Kaiku kan finne, skal stedsnavnet Korpilompolo, som det heter på meänkieli, vise til et skogkledt villmarks- eller ødemarksområde, ved ei elv eller et tjern der denne utvider seg.

Korpi ‘avsideliggende skogsområde’

Lompolo ‘utvidelse i elv; tjern’

Både forleddet korpi og andreleddet lompolo finnes i en rekke kvenske stedsnavn i Norge. Eksempler på det er Korpivuono (Ytre Billefjord), der korpi er forklart som ’karrig og tørt område med steinete jord’, mens tjernet Lompolo i Nordreisa er forklart ’utvidelse i elv; tjern’.

Korpi må ikke forveksles med korppi, som betyr ‘ravn’.

Kilder: Meänkielen sanakirja / Kvensk stedsnavndatabase

– Og der traff vi, også det anbefalt av Olofsson, de tre søstrene Nylund; Linnéa, Märta og Karin. De har meänkieli som morsmål og var veldig interessert i kultur. Det viste seg at de driver et veldig kulturarbeid i Korpilompolo, og det er de som står bak Nattfestivalen, sier hun.

– Vi ble nokså godt kjent, og så ble jeg invitert til å komme dit med utstillinga, sier Krüger.

Gjensyn

Krüger ble også godt kjent med Olofsson selv på denne reisen, og de traff hverandre igjen i Korpilompolo nå under Nattfestivalen:

– Ettersom jeg har begynt å synge litt når jeg har utstillingsåpning og litt rundt omkring, så tok jeg sjansen på å spørre henne om hun ville komme til Korpilompolo og akkompagnere meg, og det ville hun svært gjerne, sier Krüger.

Sammen framførte de sangene «Kuule, kuule» og «Hyvän illan.»

– Hun hjalp meg også å få utstillinga på plass før åpningen, sier Krüger.


Utstillinga «Sanat muorilta» ble godt mottatt i Korpilompolo. (Kuva: Nattfestivalen/Jessica Segerberg)

Tilbake til Sverige

Krüger røper overfor Ruijan Kaiku at hun skal tilbake til Sverige, noe som først skjer i perioden 12. oktober til 24. november 2024, og da med en annen utstilling.

– Det er egentlig et opplegg for meänkieli-kunstnere, men Linnea Huhta syntes kunsten min passet inn og har invitert meg med, sier den kvenske kunstneren.

– Hun traff jeg gjennom Daniel Fjellborg, mannen bak podcasten «Proud to be Ummikko», også det på den nevnte reisen med «Kattebussen», sier Krüger.

Denne utstillinga er atskillig lengre sør i landet, nærmere bestemt i Skåne.

Hvorvidt det er lengre dit enn med fly, får Ruijan Kaiku komme tilbake til ved en senere anledning.