Åge og Reidun Mellem er, som her, ofte avbildet ikledd sine kvendrakter på ulike tilstelninger. (Kuva: Arne Hauge)

 

Tromsø kvenforening har foreslått «Reidun Mellems veg» eller «Reidun Mellems gate» som framtidig gatenavn overfor Tromsø kommune.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Det finnes for få kvinnelige vegnavn i Tromsø og menn et overrepresentert. Det er derfor viktig å løfte frem kvinnelige forbilder i Tromsø.»

Det skriver Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura som en av begrunnelsene i sin henvendelse til Tromsø kommune, der de foreslår «Reidun Mellems veg» eller «Reidun Mellems gate» som et framtidig veg- eller gatenavn i byen.

Mellem har blant annet to perioder bak seg som leder av kvenenes desidert største organisasjon, Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, som hun ledet fra høsten 1997 til høsten 2001. Som forfatter har hun ifølge kvenforeninga gitt ut til sammen 16 bøker, hvorav flere sakprosabøker om kvenske forhold, deriblant «Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten» fra 2016.

I 2021 mottok hun Kongens fortjenestemedalje for sin innsats for kvensaken.

Kun seks kvinner

Den påstanden har også blitt påpekt fra andre hold tidligere, blant annet da varaordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) så sent som i november uttalte at hun ønsket å oppkalle en gate etter den kvinnelige polarforskeren Brit Hofseth.

Den gangen skrev avisa Nordlys at det er til sammen 404 gater i Tromsø, og kun seks av disse er oppkalt etter kvinner: Wanny Woldstad veg, Inga Sparboes vei, Hansine Hansens vei, Gitta Jønssons vei, Anna Eides vei, og Cora Sandels gate.

Så fremt tallene Tromsø-avisa opererer med er korrekt, utgjør «kvinnegatene» under 1,5 prosent av totalen.

– Vi ønsker å oppkalle flere gatenavn etter kvinner i Tromsø, uttalte Hammer overfor Nordlys.

Byens kvenske historie

Kvenforeninga er naturligvis også opptatt av å synliggjøre byens kvenske historie.

«Det er også viktig å synliggjøre den kvenske historien og dens tilknytning til byen», argumenterer de videre i den forannevnte henvendelsen til kommunen, og legger til:

«Et vegnavn med Reidun Mellem vil være en varig og synlig markør på kvensk tilstedeværelse i byen.»

Les også: Han er den eldste blant nesten 1600 medlemmer

Foreninga viser til at det i forbindelse med behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er spesielt viktig å synliggjøre den kvenske historien, som et ledd i revitalisering av kvensk språk og kultur:

«Dette vil være et tiltak som ikke vil koste Tromsø kommunen noe, og som samtidig vil bidra til synliggjøring av den kvenske tilstedeværelse i kommunen», argumenterer de.

Helhjertet støtte

Varaordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer sier til Ruijan Kaiku at hun synes det er bra at kvenforeninga har levert et så godt forslag til gatenavn.

– Jeg støtter helhjertet at ei Reidun Mellems gate kan være aktuelt en gang i framtiden, sier Hammer.


Sigrid Bjørnhaug Hammer (23) er varaordfører i Tromsø kommune. Også hun har tatt til ordet for flere «kvinnegater.» (Kuva: Marius Fiskum)

Hun påpeker imidlertid at det er et prinsipp for valg av adressenavn at en ikke bør navngi ei gate etter nålevende personer.

Hammer forteller at hun har fått en rekke henvendelser fra folk og organisasjoner, med gode forslag, etter at hun belyste temaet om kvinnelige gatenavn i fjor høst.

– Det synes jeg er stas. Utfordringa videre er at det først og fremst er bygater som oppkalles med personnavn, og at det ikke er ofte vi navngir nye gater i byområdet, men det forekommer, sier 23-åringen.

Allerede førstkommende onsdag skal tre «kvinnegater» opp til behandling i Miljø-, idrett-, kultur- og samfunnsutviklingsutvalget i Tromsø kommune, opplyser hun. Det er Brit Hofseths veg, Karoline Mathisens veg og Kirsten Sands veg.

– Jeg regner med de blir enstemmig vedtatt, sier varaordføreren.

Vil ha svar

Tromsø kvenforening bemerker i sin henvendelse at de håper forslaget kan behandles i forbindelse med behandling av nye vegnavn i Tromsø, og har også bedt kommunen om en tilbakemelding på hvorvidt forslaget vil bli behandlet eller vurdert.

Slik det ser ut nå, kan det altså se ut som at foreninga må smøre seg med tålmodighet.

Les også:

«Hyvvää päivää, Herra kuningas»