Viser frem kvensk hverdag gjennom Ellisif Wessels øyne

Ellisif Wessel var en selvlært fotograf, og bildene hennes viser distriktets flerkulturelle historie og et grenseland i brytningstid.
Foto: Varanger Museum

 

Vandreutstillingen «Ellisif Wessel – liv og virke i Grenseland» vises i disse dager på Grenselandmuseet i Kirkenes.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Etter to år på vandring i Norge, samt Murmansk, kan skuelystne i Kirkenes endelig oppleve den fram til 24. februar, før den igjen skal videre.

– Dette er en utstilling som er på vandring og at kan bestilles hos Grenselandmuseet, forteller formidler Silja Andersen ved Varanger Museum i Kirkenes.

Ellisif Wessel (1866-1949) kom til Kirkenes i Sør-Varanger i 1886 som nygift legefrue, i en tid der stor fattigdom rådde i distriktet. Sammen med sin mann Andreas B. Wessel viste hun sterkt engasjement for de svakerestilte i samfunnet der Norges ytterkant møter Finland og Russland.

– Ellisif Wessel var revolusjonær, og skrev dikt og flammende avisinnlegg som støttet arbeiderklassen. Hun var en selvlært fotograf, og bildene hennes viser distriktets flerkulturelle historie og et grenseland i brytningstid, skriver Varanger Museum på sine nettsider.

Utstillingen «Ellisif Wessel-liv og virke i grenseland» er produsert av Varanger museum, med bruk av fotografisk materiale fra Grenselandmuseets billedsamling. Bildene er hentet fra fotoalbum Wessel lagde til familie og venner, som sammen med tekst om Wessels liv og virke, gir et innblikk i Sør-Varangers historie ved overgangen til det 20. århundre.

– Fotosamlingen etter Wessel er en nasjonal skatt med stor kulturhistorisk verdi ettersom det finnes få billedsamlinger igjen i Finnmark fra tiden før 2.verdenskrig, påpeker museet.

Wessel er for øvrig kjent for å både ha fotografert og skrevet om kvenene, og hennes arbeid har blant annet gitt oss kunnskap om datidens kvener, skoltesamer og andre folkeslag i Varangerområdet, med hverdag, fattigdom, arbeid og fest.

Her er et utdrag fra hennes dikt om kvenske barns tro på stjernehimmelens løfter om en god multehøst:

Hver nyttårskveld du vil blandt kvæner se
for hyttens dør de små og ganske unge;
de står derude i den kolde sne,
mens nordlysbuen skyder spids og tunge;
de står og stirrer under strålevæld,
for himlen spår dem noget denne kveld.