Kvensk lærerutdanning, etablering av språksenter i Finnmark, videre satsing på språkreir og motivasjonsvideo for å lokke elever til å velge kvensk er blant tiltakene i regjeringens målretta plan for kvensk språk.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Statssekretær i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Anne Karin Olli presenterte tirsdag regjeringens målretta plan for videre innsats for kvensk språk 2017-2021. Det hele skjedde på Eventyrrommet på Tromsø Bibliotek.
– Det er ikke tilfeldig at denne planen presenteres på barneavdelinga, for det er nettopp barna som skal bære språket videre, sa statssekretær Anne Karin Olli.

Ikke nok ressurser til å redde språket
Statssekretæren konstaterte at denne målretta planen nok ikke vil kunne innfri alle forventningene kvenmiljøene har til en slik plan, og Olli medgikk også at det per nå ikke er nok ressurser til at en kan berge språket slik situasjonen er i dag.
– Jeg vet at det er store forventninger til denne planen, og jeg kan si at den nok ikke kan innfri alle forventningene fordi jeg vet flere hadde ønsket mer tiltak. Men dette er en viktig start! Vi har også vært opptatt av at dette skal være gjennomførbart, sier Olli som kan fortelle at det er lagt opp til at planen skal være dynamisk.
– Tiltak skal kunne settes inn eller taes ut underveis. Derfor viktig med dialog underveis om virkninger av tiltak slik at vi får best mulig resultat, sier hun.

Satser på kvensk lærerutdanning
Statssekretæren kan fortelle at noen av tiltakene i planen er videreføring av allerede eksisterende tiltak, men her finne også nye tiltak, blant annet at Universitetet i Tromsø får 750.000 kroner til å bygge opp kvensk lærerutdanning med praksis og fagdidaktikk i kvensk språk, bygge nettverk og rekruttere studenter.
– For å kunne styrke opplæring i barnehage og skole vil vi trenge lærere, begrunnet Olli.
Videre presiseres det at gjennomføring og omfang av tiltakene i denne planen vil bli tilpasset regjeringens årlige budsjettforslag, og Stortingets behandling av disse.

Kvensk inn i opplæringsloven
Regjeringen sier at de også ønsker å gå inn og se på Opplæringsloven.
I dag omtaler læreplanen i finsk som andrespråk både finsk og kvensk språk og kultur, og elevene velger selv om de skal ha opplæring i finsk eller kvensk. I planen går det fram at Kunnskapsdepartementet ønsker å tydeliggjøre de rettighetene elevene i dag har til å velge opplæring i kvensk, ved å sende på høring en endring i opplæringsloven § 2–7. Det er tenkt at høringsprosessen skal skje i løpet av 2018.

Sier de vil styrke kvensk språk i barnehagen
Språkreirprosjektet i Porsanger har fått mange lovord, og trekkes også fram i den målretta planen som et prosjekt som bør videreføres og utvikles videre for å bidra til å bevare og styrke kvensk språk.
I planen presiseres det at Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet for 2017 satte av 800 000 kroner for å styrke kvenske barnehagetilbud, og satsingen er videreført i statsbudsjettet for 2018. Men utover dette står det lite konkret om tiltak annet enn at regjeringen på sikt sier at det «skal være aktuelt å se på rekruttering til arbeid i kvenske barnehager og kompetanseutvikling».

Vil motivere elever til å velge kvensk
Som et tiltak for å sikre bedre informasjon til elever og foreldre om retten til opplæring i finsk eller kvensk som andrespråk, vil Utdanningsdirektoratet vurdere å revidere eksisterende informasjonsmateriell om opplæring i finsk som andrespråk med særlig vekt på muligheten for opplæring i kvensk.
I tillegg vil en lage en motiverende video med informasjon om retten til opplæring i finsk som andrespråk med vekt på opplæring i kvensk, samt sende ut målrettet informasjon til alle skoler i Troms og Finnmark.

Mindre studielån for kvenskstudenter
I dag finnes det en ettergivelsesordning for studielåntakere som fullfører eller har fullført 60 studiepoeng eller mer i samisk språk som del av samisk barnehage- eller grunnskolelærerutdanning, samt praktisk-pedagogisk utdanning og 60 studiepoeng i samisk språk. Ordningen går ut på at studentene kan få ettergitt inntil 50 000 kroner av studielånet.
I følge regjeringen er det nødvendig med et tilsvarende incentiv for å rekruttere lærere med kompetanse i kvensk språk. Derfor vil Kunnskapsdepartementet innføre en ettergivelsesordning for låntakere som tar 60 studiepoeng i kvensk som del av lærerutdanning fra 2019.

Støtte etablering av språksenter i Finnmark
I dag finnes det ingen språk- og kultursentre for kvensk i Finnmark, mens Troms har det trespråklige senteret i Storfjord, samt Halti kvenkultursenter som arbeider for å styrke kvensk språk i Nord-Troms.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal i 2009 ha gitt støtte til å utrede kvenske språksentre i Vadsø og Porsanger i Finnmark, etter modell av samiske språksentre.
– Utredningene forelå i 2010 og viste at det er behov for språksentre i Finnmark for å bidra til å styrke kvensk språk. Et lokalt språksenter kan virke som inspirator for og formidler av kvensk språk, argumenterer departementet, og sier at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lyst ut midler til å opprette et kvensk språksenter i Finnmark innenfor ordningen med tilskudd til kvensk språk og kultur.
Videre sier departementet at det på sikt vil være en forutsetning at et språksenter blir samfinansiert med kommunene og eventuelt fylkeskommunen.

Vil utrede voksenopplæring
Et annet tiltak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er at de i planperioden skal få utredet muligheten for en ordning med voksenopplæring i kvensk. Her vil en også gå igjennom hvordan en slik ordning eventuelt kan organiseres.
Sametingets voksenopplæringsprogram, som ble gjennomført i samarbeid med de samiske språksentrene, har hatt stor oppslutning. Her fikk kursdeltakerne mulighet til til å lære seg språket på hjemstedet, og få studiepoeng for dette.
– En ordning for voksenopplæring i kvensk språk vil kunne bidra til at flere lærer kvensk. Det vil også bidra til å gjøre foreldre bedre i stand til å videreføre språket til sine barn, argumenterer departementet.

Andre tiltak
Blant andre tiltak som er nevnt i planen er at en ønsker å bruke tilskuddsforvaltningen til å opprette et mer strukturert og språkfaglig samarbeid mellom Språkrådet og Kvensk institutt.
Prosjektsøknader som faller inn under formålet med målrettet plan for kvensk språk vil også bli prioritert når tilskuddsposten for kvensk språk og kultur skal fordeles i planperioden.
En vil også prioritere språkleire for barn, ungdom og voksne, samt ta vare på og sikre bruken av kvenske stedsnavn.

 

Bakgrunn for den målretta planen

Planen kommer som en oppfølging etter Kommunal- og moderniseringsdepartementets innspillskonferanse om kvensk språk i april 2016. Formålet var å drøfte situasjonen for kvensk språk i dag og hvilke tiltak som kan bidra til å styrke språket. På konferansen deltok representanter fra kvenske organisasjoner og institusjoner, kvenske/norskfinske miljøer samt departementer og statlige myndigheter med ansvar for språk. Som en oppfølging av konferansen startet Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeidet med en plan for den videre innsatsen for kvensk språk, i samarbeid med Kunnskaps- departementet og Kulturdepartementet.
Denne planen er starten på en målrettet innsats for å styrke kvensk språk.
Planen gir en oversikt over det som hittil er gjort for å styrke kvensk språk, og har få og konkrete tiltak. Regjeringen legger samtidig opp til at planen er dynamisk slik at tiltak kan justeres underveis i planperioden, og nye kan komme til.