Fortalte om Nordkalottens store prest: Her ser vi Erlend Skjetne under foredraget om Lars Levi Læstadius. (Foto: Benjamin Skjetne)

 

Erlend Skjetne framhevet kvenene i sitt foredrag om Lars Levi Læstadius.

 

Av: Runar Christoffersen Walsø og Vilde Christoffersen Walsø

 

I Norske kvener Midt-Norge er det stor interesse for å lære mer om den kvenske historien og kulturen. Da kommer man ikke utenom læstadianismen. Derfor ble Erlend Skjetne engasjert for å holde foredrag om Lars Levi Læstadius og vekkelsen han skapte.

En evnerik prest

Skjetne beskrev Læstadius som en usedvanlig begavet og mangfoldig prest. Han kom fra en familie preget av fattigdom på grunn av farens alkoholisme, men kom seg likevel på universitetet. Som botaniker oppdaget og klassifiserte han flere nye plantearter – som prest satte han hele nordkalotten i brann.

Samtidstegning av Lars Levi Læstadius.

Lars Levi Læstadius elsket å vandre i ødemarkene, snakket svensk, samisk og finsk, fikk æresmedalje av det franske vitenskapsakademiet, harselerte med eliten i samfunnet, og ble desto bedre likt av de fattige. Han skapte rom i kirka for vanlige folk som aldri før hadde funnet seg til rette der.

Sammen om troen

I dag finnes det flere ulike fraksjoner innen læstadianismen i Norge. Men i mange år etter at den store vekkelsen begynte i Karesuando på 1840-tallet, skulle læstadianismen bli en samlende kraft for folkene på nordkalotten, sa Skjetne i sitt foredrag.

Denne teksten er presist oversatt til kvensk: «Mutta isossa Suomessa oon iso tokka uskovaisista»

– I Norge bidro den til å bevare identitet og språk både for samer og kvener. Men i tillegg bidro den til å utjevne motsetninger mellom disse minoritetene og den norske befolkningen. Man var først og fremst Guds barn, dernest nordmenn, samer og kvener.

Ruijan äärimmäisillä saarilla

Dette finner man eksempel på i teksten «Kristus i Kamøyvær», fra Samuli Paulaharjus bok «Ruijan äärimmäisillä saarilla» («Ruijan äärimmäisillä saarilla»), og som gjestene på foredraget fikk kopi av. Gjennom et innblikk i en læstadiansk husforsamling i Kamøyvær på Magerøya, får man se hvordan nordmenn, samer og kvener samles over en gammel finsk bibel og en Læstadius-postill. Læstadianismen fikk tidlig sterkt fotfeste i Finland, og ble ført til Norge ikke minst av finner som vandret til Ruija.

Paulaharjus tekst er fra 1931, nesten hundre år etter læstadianismens begynnelse, og så veldig mange er de ikke i forsamlingen. «Men i det store Finland, der er det en stor hjord av troende,» uttaler den kvenske fiskeren Penjami Juuspi, som Paulaharju trekker fram som en leder i gruppa.

Framtidsplaner

Norske kvener Midt-Norge er et nyetablert og foreløpig lite lokallag, men har rukket å holde flere arrangementer. Det hele ble innledet i mars i fjor, med en populær konsert med artistene Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen på Bakklandet i Trondheim.

I år kommer de igjen, på selveste Kvenfolkets dag, og lokallaget håper å engasjere både trønderske kvener og andre med interesse for kvensk kultur. I tillegg vil feiringen by på kvensk mat, og på kveldstid en ekte kvenquiz på en pub. Det siste ville neppe Læstadius ha likt, men kanskje kunne han ha akseptert det i lys av det gode formålet?