– Det var bare å krumme nakken og gå på. Arbeidet var utfordrende og morsomt, sier Irene Andreassen om oversettingen av Eira Søderholm artikkel om tiden da hun jobbet som finsklærer i Alta. (Foto: Arne Hauge)

 

Kjærkomment bidrag til bunken av kvensk-norsk parallelltekst.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Opprinnelig skulle vi ha et samisk-norsk bidrag til Altaboka, men det bidraget falt ut. Da tenkte vi på Eira Søderholm og hennes tid her i Alta. Det var jeg som plukket opp telefonen, ringte henne og spurte, sier Irene Andreassen, navnekonsulent for kvenske stedsnavn. Faktisk har Irene det siste ordet på kvenske stedsnavn før de godkjennes, og det var hun som under planleggingen av Altaboka 2018 sa ja til å oversette Eira Søderholms artikkel til norsk – altså dersom sistnevnte sa ja til å skrive den.

Samlet inn kvenske navn

– Eira Søderholm var lett å be og svarte straks ja. Det var også hun som mer eller mindre uoppfordret fant fram til illustrasjonene, sier Andreassen. Mange vakre og samtidstro akvareller av skotten John Francis Campbell, malt under hans reiser i «Alten og omegn» sommeren og høsten 1849.

Lantalaiset pyytäjät valmistelevat verkkoja. Alattionjoen rannassa Raippasen alla. Kvenske fiskere klargjør garn ved Altaelva, nedenfor Raipas. Akvarell av John Francis Campbell, 21. august 1849.

Dersom historien en dag skal skrives, vil Eira Søderholm stå oppført som forfatteren av den første kvenske grammatikken. Men Søderholm har også andre egenskaper, blant annet en uslitelig evne til å samle inn kvenske navn. Hun samlet hundrevis av dem fra hun i 1979 begynte som finsklærer i Alta ved høgskolen i Finnmark, og fram til hun i 1983 gjorde tromsøværing av seg. Tittelen på den kvenske artikkelen i årets altabok, rykende fersk fra trykken med lansering på biblioteket lørdag 3. november, sier det meste: «Suomen tyär, alattion lantalaiset ja heän paikanimet.» «Jenta fra Finland, altakvenene og deres stedsnavn.»

På Alta-dialekten av kvensk

– Det var bare å krumme nakken og gå på, for jeg merket fort at det var mye arbeid, sier Andreassen, hun har tidligere oversatt fra finsk til norsk, men opplevde nå et noe annerledes og mer utfordrende arbeid. Det som særlig fikk pennen til å nøle, var Eira Søderholms uformelle, muntlige kvensk.

– Framstillingen er mer folkelig, altadialekten av kvensk slik den ble snakket her. Så mye av kvensk litteratur er laget i Børselv, men nå har Søderholm gitt et bidrag til alta-kvensk, sier oversetteren, som under arbeidet holdt nær kontakt med forfatteren.

UiT tok den inn

Resultatet ble et kjærkomment såkalt bilingualt tilskudd til en bunke kvensk tospråklig litteratur som til nå stort sett favner at knippe barnebøker. Irene bekrefter at det lå en pedagogisk tanke bak; det skulle – så langt råd var – være mulig å lese setning for setning parallelt.

Vi tar med at foruten publisering i Altaboka, har også Universitetet i Tromsø tatt Søderholms artikkel med Andreassens oversettelse inn under sine vinger.

– Det stemmer at finsk aldri var mitt morsmål. Det er grunnen til at jeg ikke oversetter fra norsk til finsk eller kvensk. Men jeg har bodd i Finland og føler meg trygg nok til å oversette til norsk. Det var et utfordrende arbeid. Men artig. Veldig artig, sier Irene, som også sitter i redaksjonskomiteen for Altaboka 2018.