– Av og til er det best å bare smile og nikke

Martin Nilsen (24) er guide på markedsplassen til Nord-Troms museum i Skibotn. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)

 

På markedsplassen i Skibotn møter sommervert Martin Nilsen besøkende fra hele verden. Mange kommer innom for å se de historiske bygningene, men går ut med ny viten om det kvenske folket.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Til høsten starter Nilsen på mastergrad i byplanlegging. Denne sommeren er han tilbake som sommervert ved Nord-Troms Museum – en jobb han nå har hatt for tredje gang. Her driver han kontoret, steker vafler og koker kaffe til gjestene, og gir omvisninger på markedsplassen.

– Jeg forteller at Skibotn var en møteplass mellom nordmenn, samer og kvener. Derfra prøver jeg å gi dem et overblikk over historien og hvorfor området har blitt slik det er i dag, forteller han.

Mange av spørsmålene starter allerede før turistene kommer inn døra.

– Folk ser ofte at det henger tre flagg langs veien, og så lurer de på hva det tredje flagget er. De legger også merke til at stedsnavnene står på flere språk, sier han.

Særlig utenlandske turister blir nysgjerrige.

– Turister fra kontinentet spør ofte hva forskjellen på samer og kvener er. Da prøver jeg å forklare at samene tradisjonelt har vært et urfolk med blant annet reindrift som en viktig del av kulturen, mens kvenene er en nasjonal minoritet med røtter i innvandring fra Tornedalen og Nord-Finland, hvor jordbruk, fiske og annen bosetting sto sentralt.

Selv om de fleste er ukjent med kvenene, dukker det også opp mer uventede påstander fra noen som i alle fall selv mener de har god kjennskap til det.

– Jeg har blant annet fått høre at «kvenene kom ridende på reinsdyr fra Finland, og kriget med spyd». Det er ikke helt enkelt å klekke ut et svar på en slik påstand.

Selv om spørsmålene kan være mange, mener han det er en interessant del av jobben.

– Som sommervert er jeg egentlig her for å vise fram museet. Samtidig blir jeg plutselig en kulturformidler. Det er en spennende rolle, men også en balansegang, fordi et museum skal være politisk nøytralt.

Derfor velger han å ikke gå inn i lange diskusjoner eller engasjere seg i ulike teorier, uansett hvor stor grad av sannhet det er i det, men å være profesjonell.

– Jeg får høre litt av hvert av påstander. Av og til er det best å bare smile og nikke, før man leder samtalen tilbake til omvisningen, forteller Marin.

De lærde strides

Inne i den gamle smia som tidligere i sommer huset smikurs er det ett navn som ofte får samtalen til å ta en ny retning.

– Her inne spør jeg gjerne om noen har hørt navnet Seppola før, hvor omtrent halvparten svarer ja.

For flere klinger det en bjelle, da de har hørt om hundekjøreren Leonhard Isaksen Seppala. Og overraskende mange har –om de ikke kjenner navnet, hørt historien om han.

– Jeg finner det lurest å si han hadde aner fra Skibotn, og ikke fra Skibotn, da det til og med finnes en del sterke meninger om det også.

Ruijan Kaiku kan forøvrig meddele harde harde fakta om at Leonhard var født i Skibotn, men flyttet til Skjervøy sammen med familien da han var to år gammel.

– Mange blir overrasket over at Seppola henger sammen med ordet «seppä», som betyr smed på finsk og kvensk. Da pleier jeg å trekke paralleller til svenske navn som Smedqvist eller andre yrkesbaserte etternavn. Det gjør det lettere å forstå hvordan slike navn har blitt til.