Kulturvernforbundets nye styre. På bildet (fra v.): Morten S. Haave, Synne Corell, Anne Guri Gunnerød, Tone Moseid og Per Harald Grue. Ikke tilstede på bildet: Marianne L. Nielsen, Marie Nicolaisen, Helge Dalen og Jon Suul. Foto: Norges kulturvernforbund.
Kulturvernforbundet avholdt denne helgen sitt landsmøte i Halden. Tilstede var det representanter fra Kulturvernforbundets 24 frivillige medlemsorganisasjoner, som til sammen representerer ca. 230 000 medlemmer i hele landet.
Uttalelse fra Norges kulturvernforbunds landsmøte i Halden 27. mai 2018
Behov for en overordnet nasjonal og offensiv kulturvernpolitikk
Norges kulturvernforbunds landsmøte fant sted i Halden og samlet 24 frivillige og landsdekkende kulturvernorganisasjoner som til sammen representerer over 230.000 medlemmer. Et samlet landsmøte mener viktige deler av den nasjonale historien står i fare for å gå tapt om ikke kulturarv nå gjør seg sterkere gjeldende i norsk politikk.
Dagens kulturvernpolitikk skal sikre at fremtidige generasjoner får mulighet til å se, oppleve og lære om kulturarven vår. Skal vi nå denne målsetningen må kulturvernpolitikken styrkes.
Kulturarv har verdi for samfunnet og for den enkelte. Den skaper identitet og tilhørighet, glede og læring, og bidrar til verdiskaping og bærekraft. Kulturvernforbundets medlemsorganisasjoner forvalter, opprettholder og synliggjør kunnskapen om vår historie og kulturarv. Kulturarven er både fysiske gjenstander og kunnskap som sitter i fingrene og i hodet; fra stavkirker og fartøy til håndverkstradisjoner og historie.
Norges kulturvernforbund mener at for å nå de nasjonale målene og internasjonale forpliktelsene kreves det en oppdatert og offensiv kulturvernpolitikk basert på samordning, nytenkning og utvikling av et organisert samarbeid mellom myndigheter, frivillige kulturvernorganisasjoner og private eiere som forvalter kulturarv.
Norges kulturvernforbund forventer:
- At Regjering og Storting gir en større offentlig anerkjennelse av kulturvernorganisasjonenes rolle gjennom bevisst budsjettmessig prioritering, og samordning av de ulike departementers ansvarsområder på kulturvernfeltet.
- En stortingsmelding om den framtidige kulturvernpolitikk legges fram og behandles i denne stortingsperioden.
- En forpliktende plan for oppfølging og klargjøring av 2020-målene og gjennomføring senest innen 2030.
- En forpliktende plan for oppfølging av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv og andre internasjonale vedtak i løpet av en 10-årsperiode fram til 2030.
- Økte ressurser med midler over statsbudsjett, skattemessige insentiver og organisert samarbeid med eiere og frivillighet for å nå nye mål i kulturvernpolitikken fram til 2030.
- Økt vekt på kulturvern som grunnlag for næringsutvikling, innovasjon og bærekraft.
- At Regjering og Storting tar et strategisk ansvar for den norske kulturarven i den pågående regionreformen.
Norges kulturvernforbund arbeider aktivt for å dokumentere og synliggjøre kulturvernorganisasjonenes samfunnsnytte, og arbeider for å bedre rammevilkårene for kulturvernet. Kulturvernforbundet legger til rette for tettere samarbeid og bedre samordning mellom medlemsorganisasjonene.
