Caroline Grønbekk, her i overetasjen i sitt nykjøpte hus. (Kuva: Privaatti)
De siste 15 årene har Tromsø vært hjemme. Men selv om hun nå flytter, vil hun ikke gi slipp på det kvenske kulturmiljøet og arbeidet i nord.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Når Ruijan Kaiku ringer Caroline Grønbekk, går hun i skogen ved Stavsjø på Hedmarken, med lommene fulle av kantareller.
– Mens jeg går her, øver jeg på kvenske sangtekster.
Kvenske røtter i Raisi
I fjor var Grønbekk regissør for Kyläpeli i Nordreisa, i kommunen hvor hun har sine kvenske røtter.
Grønbekk i rollen som husfrue på Tørfoss i fjor, da hun også hadde regien under landsbyspelet. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Snart blir hun husfrue i sitt eget hus i Innlandet. (Kuva: Privaatti)
De siste 15 årene har Tromsø og Nord-Norge vært hjemmet hennes. Nå skal hun flytte sørover, selv om hun helst skulle blitt værende.
Det var iTromsø som først omtalte Grønbekks flytteplaner.
Bakgrunnen for flyttingen er ikke et ønske om å forlate nord. Men boligmarkedet i Tromsø, kombinert med behovet for å bo nær en flyplass med gode forbindelser, har gjort det vanskelig å bli.
Da hun i fjor fikk beskjed om at hun måtte flytte ut av leiligheten hun leide, ble det et vendepunkt. Hun fant en ny leiebolig, men det hadde vokst fram en usikkerhet, og ønsket om å eie noe eget ble sterkere.
Ny adresse på Elverum
Grønbekk begynte å lete etter et sted å kjøpe, blant annet i Nordreisa. Jakten på egen bolig i nord ble imidlertid resultatløs.
Da hun besøkte bestemoren på Hedmarken i sommer, bestemte hun seg for å se sørover. Kort tid etter dukket det opp et hus på Elverum, rundt en times kjøring fra Gardermoen.
Den herskapelige boligen ble bygd i 1924, og var kolonial før den ble gjort om til bolig på 1960-tallet. (Kuva: Privaatti)
For 1,7 millioner kroner fikk hun et hus på rundt 400 kvadratmeter med 2,5 mål tomt, ifølge iTromsø.
Boligkjøpet har gitt henne en følelse av frihet igjen. Samtidig er hun fast bestemt på å holde kontakten nordover.
– Jeg vil beholde kontakten med det kvenske miljøet, både sosialt og profesjonelt. Det vil jeg ikke miste. Det er derfor jeg har kjøpt hus så nært Gardermoen, sier hun til RK.
Hun skal sørge for at det både er husrom og hjerterom når hun flytter inn. (Kuva: Privaatti)
– Noe av det mest givende
Grønbekk har en lang og variert CV, men når hun ser tilbake på arbeidet som regissør for Kyläpeli, er hun ikke i tvil om hvilken plass erfaringen har fått.
– Regijobben i fjor er noe av det mest givende, morsomste og fineste jeg har vært med på.
Å komme som søring inn i et lokalt kulturmiljø i Nord-Troms kunne kanskje vært utfordrende. Selv beskriver hun møtet med miljøet helt annerledes.
– Møtet med kulturen, men først og fremst det sosiale, var stort. Det var bare glede, og ikke et minutt med dårlig stemning.
Dermed er det ikke snakk om et endelig farvel. Grønbekk blir boende i Tromsø fram mot jul, og allerede i høst skal hun tilbake til Raisi. Denne gangen som skuespiller i jubileumsforestillingen på Tørfoss.
Les også:
