Aud-Kirsti Pedersen mener Sametingets lovtolkning er streng, og advarer om at det kan slå tilbake på offenlig bruk av samiske stedsnavn. (Kuva: Privaatti)
Hun mener at Sametinget strenge lovtolkning rundt de kvenske navna kan slå tilbake på offenlig bruk av samiske stedsnavn.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Her tolker Sametinget ordlyden strengt.
Det er dommen fra tidligere stedsnavnansvarlig i Nord-Norge i Kartverket, Aud-Kirsti Pedersen, i kjølvannet av navnestriden i indre Finnmark.
Våren 2025 gikk hun av med pensjon, men har likevel fulgt denne saken fra sidelinja.
Sametinget vant som kjent fram og fikk til slutt stanset de påbegynte kvenske navnesakene i Karasjok og Kautokeino.
Ruijan Kaiku har utfordret Pedersen, som har mye kunnskap om og mange års erfaring fra ulike navnesaker bak seg, til å tenke høyt rundt saka.
Kvenfrie områder?
Ett av Sametingets holdepunkter i navnestriden har vært andre ledd i paragraf 11 i stedsnavnloven.
Den sier at «Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.»
Allerede i det første skrivet de sendte til Språkrådet, datert 2. september 2024, slo de fast at Karasjok og Kautokeino var områder uten kvener, og ba om at sakene ble stanset.
I brevet skrev de at «den samiske navntjenesten vil med dette legge fram at de foreslåtte kvenske navnene som Språkrådet framlegger hverken brukes blant folk på stedene eller av folk som har næringsmessig tilknytting til stedene. Derfor kan ikke Samisk navnetjeneste se at det er grunnlag for å fastsette hverken naturnavn eller tettstednavn i henhold til lovverket», og videre:
«Samisk navntjeneste kan heller ikke se at det er noen navnefaglig grunnlag for å konstruere navn på språk som hverken er i bruk eller har noen tradisjon i disse samiske kjerneområdene.»
Arkiivista/Fra arkiv: Sametinget setter seg på bakbeina
Det er tolkningen til den forannevnte paragrafen Pedersen mener er streng.
– Med slik tolkning har de rett i at kvenske stedsnavn ikke er en del av navnebruken til folk som bor i Kautokeino og Karasjok, medgir hun.
Kan slå tilbake
Det er imidlertid én ting, sier hun, som ikke har vært framme i debatten om bruk av stedsnavn «av folk på stedet.»
– Det er at den strenge tolkninga som Sametinget anvender vil kunne slå tilbake på offenlig bruk av samiske stedsnavn i områder der det i dag ikke er samisk navnebrukere som er «folk på stedet.»
Hun peker på Lofoten og Vesterålen som eksempler.
– Der er det smått med, eller kanskje ingen, som oppfyller kravene i stedsnavnloven, hevder hun.
Hun forklarer at man vil kunne innvende at man ikke vet om det finns tilflyttere som snakker lulesamisk eller nordsamisk.
– Like så i Kautokeino eller Karasjok. Der kan det jo være kvenskspråklige innflyttere. Det vet vi ikke.
Lov om stedsnavn, opplyser hun, inneholder ikke formuleringer om at tilflyttere i samtiden eller nær fortid er slike som bør regnes inn under «folk på staden.»
– Mitt syn på dette er at den strenge tolkninga om at «folk på staden» ikke er oppfylt i denne navnesaken vil kunne brukes mot samiske stedsnavn i områder der det ikke er grunnlag for folk på stedet i dag.
Lovens formål
Pedersen har tidligere løftet fram viktigheten av at kvenske og samiske navn skal kunne tas vare på som et kulturminne.
I en sak i Ruijan Kaiku fra 2022, før navnestriden i indre Finnmark og som fortsatt yrkesaktiv og ansatt i Kartverket, uttalte hun følgende:
– Siden kvensk og samisk språk har vært offer for fornorskningsprosessen, så må vi tenke mer på at vi skal ta vare på navnet som et kulturminne framfor å undersøke om dagens befolkning på stedet kjenner til navna og bruker dem, altså å ta vare på stedsnavna som kulturminner ut fra paragraf en, første ledd i stedsnavnloven.
Paragrafen sier at «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.»
Arkiivista/Fra arkiv: Slik kan du få kvenske stedsnavn i kartet
– Du har tidligere tatt til orde for at loven skal sikre stedsnavn som kulturminner?
– Ja, dette med stedsnavn som kulturminne er selvsagt en viktig side i bruken av stedsnavn, avrunder Pedersen.
Arkiivista/Fra arkiv:
