Kvenene trenger sine egne tradisjonelle salmer, men veien til et ferdig salmehefte har vist seg svært kronglete. Her er det KvääniÄänii som synger salmer. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)

 

 

«I denne saken har administrasjonen gått aktivt inn for å opplyse saken så lite som mulig, samt å aktivt forlede rådet til å undervurdere fagarbeidet som er gjort,» skriver Kvensk salmekomité i et nylig brev til Nord-Hålogaland bispedømmeråd. I brevet reiser de en rekke meget kritiske spørsmål som kreves besvart. Brevet gir samtidig en god bakgrunn for hele saken rundt produksjon og utgivelse av et kvensk salmehefte. Her er brevet fra salmekomiteen:

 

 

Brev til Nord-Hålogaland bispedømmeråd fra Kvensk salmekomité
(prosjektgruppe/fagkomité i prosjektet Gamle salmer mot nye tider III)

Kvensk salmekomité er svært overrasket over den saksbehandling det kvenske prosjektet Gamle salmer mot nye tider har fått av Nord-Hålogaland bispedømmekontor. Prosjektets fokus og bestilling er beskrevet i salmeprosjektets finansieringssøknader, i kontrakter og prosjektrapporter gjennom en femårsperiode. Bispekontorets omtale av prosjektet og forslag til vedtak i arkivsak 19/04180-13 står i åpenbar motsetning til kontrakt og prosjektbeskrivelse. Konkret betyr det at et prosjekt som har hatt som hovedmål å samle kvenenes salmer for å utgi dem i et hefte for de kvenske menighetene, er forsøkt terminert fordi bispekontoret ikke liker kvenenes salmetradisjon. Vi finner dette oppsiktsvekkende. I forberedelsene til et dialogmøte mellom salmekomiteen og ledelsen ved bispekontoret den 3. juni, trodde komiteen at partene skulle møtes for å finne en samlende prosess videre. Vi konstaterer nå at bispekontoret ikke ønsker en slik prosess. Før bispedømmerådets medlemmer har fått anledning til å se våre synspunkter har bispekontoret allerede rigget til en ny komite.

 

Innledning
Nord-Hålogaland bispedømmeråd ved administrasjonen satte i samarbeid med prosjektleder ned en fagkomite for å utrede prosjektet Gamle salmer mot nye tider. Den kvenske salmekomiteen la fram sitt utkast til et salmehefte i mars 2020. Bispedømmerådet har behandlet saken med følgende forslag til vedtak:

  1. Nord-Hålogaland bispedømmeråd takker komiteen for et svært viktig arbeid der den kvenske salmetradisjonen synliggjøres og vitaliseres.
  2. På bakgrunn av den faglige vurderingen av salmeheftet vedtar Nord-Hålogaland bispedømmeråd at prosjektet avsluttes og heftet ikke trykkes opp for distribusjon.

Saksbehandling og forståelse av komiteens arbeid
Bispedømmerådet har behandlet saken med utgangspunkt i en rapport fra en ekstern fagkonsulent – Thrøstur Eiriksson. Rapporten er så vidt vi forstår det eneste dokumentet bispedømmerådet støtter seg på når komiteens arbeid er blitt behandlet av rådet. Kvensk salmekomité fikk ikke anledning til å imøtegå Eirikssons rapport, verken overfor administrasjonen eller bispedømmerådet.

Thrøstur Eiriksson er en svært dyktig hymnolog. Vi vet at han ikke har fått tilgang til viktig informasjon om prosjektet. Dermed er hans rapport skrevet uten kunnskap om hvordan komiteen har jobbet – og uten kunnskap om hva prosjektet er ment å være.

Dette er beklagelig. Men det er like ille at bispedømmerådets medlemmer har behandlet saken uten å ha fått tilgang til nødvendig saksinformasjon. Vi håper at dette skyldes en forglemmelse fra bispekontorets administrasjon. Vi kjenner ikke rutinene hos bispekontorets saksbehandlere, men situasjonen er uansett slik at viktig informasjon ikke er kommunisert til ekstern fagkonsulent og til bispedømmerådets medlemmer. Dermed har det oppstått en ulykkelig situasjon.

Les også: – Det var ingen misforståelse, Olav Øygard

For oss som fagkomite er det selvsagt lite hyggelig å få beskjed om at vårt arbeid ikke holder et godt nok faglig nivå. For prosjektet vil det bety at et kvensk salmehefte blir forsinket. For det kvenske miljøet betyr det at kulturens egne, identitetsbærende salmer ikke vurderes som passende. For den dyktige hymnologen Thrøstur Eiriksson betyr det at han er lurt til å kritisere noen av sine kolleger i et lite fagmiljø i Norge – uten at han kjente til premissene som han skulle ha vurdert oss på. For informanter og publikum i de kvenske områdene betyr det at informasjon og tilbakemeldinger de har delt med prosjektet gjennom flere år forkastes. For bispedømmerådets medlemmer betyr det at de enda ikke har fått muligheten til å sette seg inn det store og vakre prosjektet som komiteen har arbeidet med.

Salmekomiteens vurdering av det videre arbeidet
Vi mener at Nord-Hålogaland bispedømmeråd burde ta opp denne saken på nytt. Derfor sender vi nå saken til alle rådets medlemmer, slik at hvert enkelt medlem kan danne seg et bilde av prosessen. Vi mener at noe har gått galt i forberedelsen av denne saken. Vi mener at administrasjonen ved bispekontoret skulle forberedt saken på en måte som står i forhold til avtalen som ble gjort mellom bispedømmerådet og salmekomiteen. Derfor sender vi også kopi av denne avtalen til alle som nå får dette brevet.

I det nedenstående vil vi drøfte og imøtegå både den faglige vurderingen og bispedømmerådets vedtak. Vi beklager at vi dermed vil komme til å kritisere vår gode venn og kollega Thrøstur Eiriksson, men det er tvingende nødvendig for å vise hvor galt dette er blitt håndtert.

Argumentasjon
Vi bygger vår argumentasjon på to punkter:

  • Formålet med prosjektet slik det ble avtalt mellom bispedømmeråd og komité.
  • Den eksterne rapportens faglige innhold sett i lys av komiteens mandat.

Salmekomiteen ser også det kulturpolitiske aspektet ved prosjektet. Kvensk språk og kvensk kultur har vært undertrykt i Norge. Vi har sett på vårt arbeid som et bidrag til et nødvendig gjenreisningsarbeid. Det er vår oppfatning at offentlige myndigheter støtter et slikt utgangspunkt. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har finansiert hovedparten av dette prosjektet, og prosjektets innhold og design passet svært godt sammen med finansieringsordningens formål. Når man i ettertid ønsker å terminere utgivelsen, eller omarbeide salmeheftet ved å fjerne salmene som bærer kvenenes arv, framstår dette som misbruk av både komiteens tid og kompetanse – og av støtteordningens mål og hensikt.

Avtale
Salmekomiteen fikk et mandat fra bispedømmerådet. I prosjektbeskrivelsen står det bl.a.: Salmeheftet skal i hovedsak basere seg på den kvensk-finske tradisjonen som finnes i Norge. Utvalget skal være representativt for ulike tradisjonsretninger og geografiske områder i Ruija.

Om målet for prosjektet står det:
Å gjøre tilgjengelig den sangtradisjonen som bærer kvenske karakteristika, og som er hjemmehørende i et kvensk tradisjonsmangfold.

Om heftets innhold og sammensetning står det:
Salmene velges ut etter følgende fordeling:

Kvenske tradisjonssalmer: Prosjektgruppa vil gjennomgå og velge ut salmer og åndelige sanger fra finskspråklige salme- og sangbøker. Gjennomgang og sammenlikning med versjoner fra norskspråklige åndelige sangbøker, der deler av salmematerialet er oversatt fra finsk til norsk. Materialet jamføres med svenske og samiske oversettelser. Prosjektet baserer seg på bruk av originale tekst- og melodivarianter, dette av respekt for salmenes kulturelle egenart – og av respekt for tradisjonsbærerne i de kvenske og læstadianske miljøene.

Meänkieli-salmer: Salmeheftet vil i tillegg til det kvenske tradisjonsmaterialet også inneholde utvalgte salmer som allerede foreligger på meänkieli i Luleå stift sin nylig utgitte minoritetsspråklige salmebok. Et samarbeid forutsetter at administrasjonen i DNK/NHBD inngår avtale med Svenska kyrkan.

Nordisk tradisjon: I den grad det allerede finnes norske eller svenske gjendiktninger av aktuelle finskspråklige salmer, eller finske/kvenske gjendiktninger av norske/danske salmetekster, kan enkelte av disse tas med, dette for å muliggjøre felles sang fra vår nordiske tradisjon.

De 15 kvenske salmene fra NoS 2013 vil inngå i salmeheftet. I denne forbindelse vil man rette opp eksisterende feil – både i forhold til tekst, rytme, notenotasjon og kilder, dette ut i fra fagkunnskap og tilbakemeldinger fra menigheter og brukere av salmeboka.

Nyere nordnorske salmer: Dersom det lar seg gjøre innenfor prosjektets rammer, gis det rom for å ta inn noen nordnorske salmer av nyere dato. Dette for å bidra til å styrke og berike en sammensatt, nordnorsk kirke.

Om hvem som har myndighet til å velge ut salmer står det:
Utvelgelsesprosessen forankres i prosjekt- og referansegruppas fagkompetanse og kulturkunnskap, slik at prosjektresultatet blir representativt og faglig konsistent.

Om hvem som er målgruppe for salmeheftet står det:
Salmeheftet vil være en pilot for bruk i de kvenske miljøene, i påvente av en fullverdig kvensk-finsk/norsk salmebok.

Våre bemerkninger til avtalen og konsulentrapporten
Avtalen sier at det skal være et salmehefte basert på den kvensk-finske tradisjonen. Thrøstur Eiriksson angriper i sin rapport først og fremst at salmene fra nr. 1 til nr. 33 «er sterkt preget av pietistisk og læstadiansk tradisjon».

For det første er nesten halvparten av disse 33 salmene hentet fra Norsk Salmebok (2013), til sammen 15 salmer. Det «sterke pietistiske og læstadianske preget» har altså vært kjent for norske menigheter i 7 år. Denne salmekomiteen har måttet endre på oversettelser, tekst og notebilde slik dette framstår i Norsk Salmebok. Våre korrigeringer er basert på tilbakemeldinger fra menigheter og brukere av Norsk Salmebok. Slik sett er vår versjon en forbedret versjon av Norsk Salmeboks kvenske salmer.

For det andre er «kvenske tradisjonssalmer» det første målet med forberedelsen av en kvensk salmebok. Det er viktig å merke seg at – i motsetning til det meste av norsk folkesang – så er kvensk og læstadiansk sangtradisjon høyst levende og tilstede hver eneste gang menigheten samler seg til gudstjeneste. Det er ikke en antikvarisk og utdødd sangtradisjon, det er en levende kultur som dyrkes av sangglade mennesker på Nordkalotten. I Dalarna i Sverige finner man rester etter en lignende, levende sangtradisjon, som skiller seg fra flertallets salmesang i Den Svenske Kirke. Det er ellers få steder i Norge som kan oppvise den samme symbiosen mellom en levende folkesangtradisjon og gudstjenestefeiring.

For det tredje – Eirikssons rapport omtaler kvensk sangtradisjon som noe ensidig negativt. Dette skyldes nok at Eiriksson ikke kjenner til kvenske forhold. Sett i lys av den pågående kampen for kveners rett til eget språk og kultur, så kan dette fort oppfattes som et forsøk på å fornorske en minoritets menighetssang. På dialogmøtet den 3. juni fikk vi vite at biskopen hadde basert sin vurdering på den innleide konsulentens synspunkter om at salmene var for pietistiske, pluss synspunkter hans administrasjon og rådgivere hadde om saken. Verken konsulenten eller administrasjonen har særskilt kunnskap om kvenske salmer eller kvensk kultur. Hvorfor har man ikke gått i dialog med den kvenske salmekomiteen?

Melodier og flere alternativer
Komiteen finner ikke noen grunn til å favorisere en melodi fra én menighet til fordel fra en annen variant.Flere melodier er i bruk. For å oppfylle avtalens punkt 1 om kvenske tradisjonssalmer så bør et salmehefte ta hensyn til alle de levende tradisjonene. Det er dessuten ikke snakk om alternative melodier til alle salmene i heftet – det er kun et mindretall som trenger å forsynes med flere melodier. Komiteen finner ikke at den er gitt et mandat til å velge ut enkelte melodier som så skal autoriseres til bruk i kvenske sammenhenger. Det er høringer og kvenske miljøer som må velge melodier selv.

Tekstlig innhold
Thrøstur Eiriksson bemerker at heftet ville tjent på et bredere tematisk innhold. Det er salmekomiteen også enig i, men det var ikke målsettingen med dette heftet (ib.). Dette er et utkast som ikke tar mål av seg å være et fullstendig hefte med alle typer salmer representert. Det er ikke mulig å dekke hele kirkeåret innenfor de rammene som er gitt. Konsulenten påpeker for eksempel mangelen på påskesalmer. Vi mener at heftets nr. 23 «Nyt se suuri päivä koitti» er en fabelaktig påskesalme. Mange av de tradisjonelle salmene har korsvandringstema, som for eksempel nr 19 «Mieleheni muistuu». Denne og mange andre salmer i den kvenske tradisjonen har fokus på Kristi lidelse, på nåde og oppstandelse – ikke ulikt temaer som DNK fokuserer på fra fastetiden fram til påskemorgen. En fremtidig kvensk salmebok vil selvsagt ha salmer for hele kirkeåret, men det var ikke fokus for denne piloten.

Les mer her: – At vi har overtatt ansvaret for kvensk kirkeliv mener jeg er en styrke

Konsulentrapporten sier videre at «i det hele synes valget av tekster være mer myntet på privat eller hjemlig bruk enn til bruk som kollektive kirkesalmer». Dette er jo også det store stridsspørsmålet mellom det norske og det kvenske, – og Thrøstur Eiriksson gjør dette til et hovedpoeng i sin kritikk av heftet. Det er feil på flere måter: Bispedømmerådet har bedt salmekomiteen om å finne salmer fra den kvenske/læstadianske tradisjonen. Disse salmene har helt korrekt et individualistisk perspektiv, men de er en vesentlig del av denne tradisjonen og kan ikke utelates i en kvensk salmebok.
En slik formulering om «private salmer» kan oppfattes som et partsinnlegg i en pågående debatt om liberalisering og teologiske aspekter ved kvensk kirkeliv. Det har vært en gjennomtenkt strategi i prosjektet å løfte fram originale tekst- og melodivarianter:

«Prosjektet baserer seg på bruk av originale tekst- og melodivarianter, dette av respekt for salmenes kulturelle egenart – og av respekt for tradisjonsbærerne i de kvenske og læstadianske miljøene.»

Konsulenten skriver: «Menneskesynet er ofte mørkt og negativt. Det tviles ikke på at dette er basert på ekte personlige opplevelser; både religiøse og allmennmenneskelige, men som ikke alltid er overførbare til kollektiv sang». Her overser man det «kollektive jeg» som vi kjenner tilbake til tysk barokkpoesi fra 1600-tallet (f. eks. Paul Gerhardt), nemlig at «jeg» er skrevet slik at enhver leser kan kjenne seg igjen og lese seg selv inn i teksten.
Det er interessant å merke seg at på tittelbladet til Norsk Salmebok står det at den er «for kirke og hjem». Altså er Norsk Salmebok ikke bare ment til bruk som kollektive kirkesalmer.

Den europeiske salmediktningen har titusener av salmer DNK har kunnet velge og vrake i. De kvenske overleveringene (hovedsakelig på norsk og nordsamisk) dreier seg om et sted mellom 100-150 tekster. Vi har valgt ut perlene – det som våre informanter har sagt er særlig viktig at kommer med i dette første heftet. Det sier seg selv at å etterlyse tematisk bredde og tekster som lett glir inn i rådende teologi i DNK, blir meningsløst. Thrøstur Eirikssons avsnitt om dette må sees bort fra da han manglet helt grunnleggende kunnskap om hva han skulle vurdere.

Poesi og metrikk
Salmeheftets hovedmål er å tilgjengeliggjøre de kvenske salmene for kvener på kvensk fordi de originale finskspråklige tekstene stort sett har gått tapt i de norske og svenske områdene. I tillegg må de gjøres tilgjengelig for den store andelen kvener som er fratatt språket. Ikke på noe sted er det sagt at det kvenske materialet skal ut til resten av verden. Selvsagt skal det ut til alle, men først må det til kvenene selv. Fornorskningen av kvenene har vært grundig. Den har ført til at mange av de kvenske salmene bare finnes overlevert på norsk i de læstadianske sangbøkene, med en liten tekst under som sier «Fra kvensk». Flere av oversettelsene komiteen har forholdt seg til er meningsoversettelser. Det er likevel det nærmeste vi kommer det som er tenkt på kvensk i mange generasjoner. I respekt for denne skjøre overleveringen har komiteen valgt å beholde flere av disse tekstene uredigert eller kun ortografisk oppdatert. De kan og skal ikke måles opp mot store norske salmediktere som Eyvind Skeie (Tenn lys) og Elias Blix (Gud signe vårt dyre fedreland), men de har sin helt egen verdi idet de uttrykker liv, tro og himmellengsel – slik folk i Ruija har gjort det i hundrevis av år. I tillegg til de norske overleveringene har komiteen sett på parallelle tekster i de finske salmebøkene. Slik kan de som behersker kvensk og finsk sammenligne og finne ut hva som egentlig sies midt mellom språkene. En del av salmene er også tilbakeført til det moderne normerte skriftspråket kvensk.

Salmekomiteen er klar over at de eksisterende norske tekstene i noen grad er mangelfulle. Det kan skyldes flere forhold; kunnskap, poesi, hastverk. Dette er likevel en overlevering av kvensk historisk sangtradisjon. Eiriksson peker på at det metriske noen steder halter, og at det er for mange småord. Dette handler om at norsk og finsk/kvensk er svært ulike språk. I finsk har man lange ord og en helt annen grammatikk. Når sangtekster skal oversettes til norsk, må man i større grad ty til flere og kortere ord for å få metrikken til å gå opp. Dette er en innarbeidet forståelse i de fornorskede områdene. De eldre finske tekstene er ofte metrisk svært varierte fra vers til vers, slik man ser i sangbøker utgitt i 1790 (Sionin Wirret og Hengelliset Laulut). Det er dermed stilriktig å oversette med tilsvarende fri metrikk, slik man også sang de lutherske kirkeviser i fri dansk oversettelse på 1500-tallet. Det er videre riktig at noen av de nyere oversettelsene er holdt i en arkaisk stil. Dette er et bevisst valg, da dette er «god latin» i miljøene der salmeheftet finner sine brukere. Salmekomiteens oppdrag har vært å finne fram stoffet slik det foreligger i dag. Det blir meningsløst å vurdere disse skjøre overleveringene ut fra et ideal om metrikk og poesi utviklet for salmediktning av Martin Opitz på tidlig 1600-tall. Man bør derfor se bort fra Thrøstur Eirikssons avsnitt om dette fordi han vurderer ut fra feil kriterier. De kvenske sangene er nærmere Grundtvigs bekvemme, folkelige viseform enn Gerhardts strenge metrikk.
En komplett kvensk salmebok kan sikkert forbedres når det gjelder tekst og oversettelser, men det faller utenom rammene for dette arbeidet. Salmekomiteen har i første omgang revidert de 15 salmene fra Norsk Salmebok.

Musikken og bruk av besifringssystem
Salmekomiteen vet at det er flere forhold som er uferdige med tanke på notasjon.
Komiteen har tenkt at flere av disse spørsmålene må få sin endelige utforming etter en høringsrunde blant brukere og fagfolk. Opplysninger om komponister og tekstforfattere skal selvsagt med i en salmebok. Vår notesetter har hatt et stort arbeidspress og vi har ikke prioritert dette i forbindelse med prøvetrykket. Spørsmålet om valg av fonter og stil for besifring er en spennende diskusjon som for tida foregår blant flere komponister og arrangører – på tvers av genre.

Salmekomiteen ønsker seg først og fremst en debatt om det er riktig å bruke «amerikansk» system» i en kvensk salmebok, all den tid det finnes et etablert «norsk» system. Det er feil å si at et «norsk» system bare ble brukt «til en viss grad her til lands for 40-50 år siden». Mads Bergs Sangbok ble trykket så sent som i 1999 og har passert et opplag på over 1 million eksemplarer. I denne boken brukes et «norsk» system som er svært brukervennlig. Se ellers eget vedlegg (nr.3) om besifring satt i et «norsk» system.

Hymnologiske opplysninger
Salmekomiteen er selvsagt enig i at alle hymnologiske opplysninger skal være med i en salmebok.
Konsulenten betrakter imidlertid dette heftet som «nærmest klar til trykking». Det er ikke riktig.
Komiteen har sammen med salmeheftet, levert en grundig kildeartikkel skrevet av dr.art Håvard Skaadel.
Bispedømmets administrasjon har valgt å ikke videreformidle dette til hverken Thrøstur Eiriksson eller bispedømmerådet. Siste versjon av artikkelen ble levert til bispekontoret 27.mars 2020. Opplysninger herfra skal selvsagt inn i salmeheftet og plasseres over melodi og tekst, slik det er vanlig i alle ferdigstilte sangbøker.

Konsulentens konklusjon
Vi er enige i at det er mangler ved heftet, spørsmålet er hvorfor. Vi mener at man av respekt for alle involverte parter burde ha informert bispedømmeråd og konsulent om at dette var et pågående arbeid. Bispekontoret burde ha informert om at korrektur ikke var foretatt, og videre at komiteen hadde levert en grundig kildeartikkel (27.mars) som skulle trykkes i salmeheftet.

Salmekomiteens oppdrag var definert slik:
Ved prosjektets slutt skal det leveres minst 40 salmer slik at sluttarbeidet med layout, rettigheter, avtaler og trykking kan påbegynnes.

Sluttarbeid betyr alt som må til for at et kvensk salmehefte skal kunne trykkes. Det betyr noen runder med korrektur, høringer etc.
Konsulentens kritikk forholder seg til vårt forslag som om det er et trykkeferdig hefte.

Nei, vi har kun oppfylt et mål om å «klargjøre minst 40 tospråklige salmer med tanke på trykking av et salmehefte for den kvenske befolkning.»
Og vi har levert litt mer enn som så, vi har lagt fram 50 salmer i en liten bok. Og vi har valgt å bruke en notedesigner til notebildet og en grafisk formgiver til forside. Det ser litt penere ut enn å gi bispedømmerådets medlemmer en stiftet bunke med A4-ark, kopiert på vanlig papir.

Retten til egen kultur – eller bare musikkhistorisk verdi?
I bispekontorets saksorientering kan vi lese at arbeidet som er gjort er verdifullt, men at salmene først og fremst har verdi i et musikkhistorisk perspektiv.
Det framstår som en merkverdig påstand fra bispekontoret når vi vet at læstadianere fyller Ishavskatedralen til siste benkerad flere ganger i året. Over hele bispedømmet eksisterer det en levende praksis med møter, lokale predikanter, reisepredikanter og en fulltallig syngende menighet. Det er få steder i Norge som kan måle seg med læstadianerne når det gjelder fulltonende sang. Menighetene kan ofte alle vers utenat – det tyder på at sangen lever.

Bispekontoret vet at mange kvenske åndelige sanger synges av de læstadianske menighetene. Etter at fornorskninga satte inn, synges sangene riktignok på norsk. Fellessangen er meget sterk i disse miljøene, det kan neppe bety annet enn at salmene egner seg for felles sang.

Også blant kulturinteresserte kvener har de kvenske åndelige sangene blitt godt mottatt i senere år. Mange unge mennesker er engasjert i kampen mot  miljøødeleggelse og maktmisbruk. Tendensen synes å være at man er i ferd med å søke seg mot et tankesett som ligger nært opp til de gamle verdiene i kvensk og læstadiansk kultur. De åndelige sangene er en viktig del av det kvenske revitaliseringsarbeidet som nå bølger inn over Nord-Troms og Finnmark. Konserter og foredrag om salmene er etterspurt både i by og bygd, på konferanser og festivaler. Dette er beskrevet i prosjektets sluttrapporter. Påstanden fra bispekontoret om at materialet først og fremst har musikkhistorisk verdi, er derfor direkte usann.

Kvenenes kristne, åndelige arv bæres av melodier og tekst med kvensk og pietistisk preg. Kvenene synes selv at kulturarven er verdifull. De vil ikke være enig i at menneskesynet er mørkt, slik fagvurderingen hevder. Salmene og de åndelige sangene oppleves som oppbyggelige, og mye av materialet synges fortsatt i vår tid. Det knytter seg immateriell kunnskap til materialet, så som tempo, innlevelse, bruksområder og syngemåte. Man har en annen tradisjon enn Den Norske Kirke for hva som regnes som barne- og ungdomssalmer, eller salmer til høytider. Tradisjonen er mer opptatt av en levende tro enn av at salmene skal følge kirkeåret.

Å fjerne en stor del av de kvenske salmene fra salmeheftet, gjør heftet mindre relevant for kvener og andre som er interessert i egenart. For mange vil dette ligne veldig på kulturimperialisme. Det vil framstå som et ekko fra fornorskningstida.

Så langt vi vet, er saken ikke drøftet med bispedømmerådets eget Utvalg for kvensk kirkeliv, noe som trolig er i strid med Kirkerådets pålegg om at kvener selv skal være delaktig i utviklingen av kvensk kirkeliv. Hadde man brukt kvensk kompetanse i vurderingen, ville man trolig blitt gjort oppmerksom på at brudemystikken og fokus på lidelsen har sammenheng med at Læstadius førte evangeliet ned til et personlig plan. Det betyr ikke at «menigheta» og Guds kirke ikke er bruden, det betyr bare at lidelse og nåde er anerkjent både på et strukturelt og på et personlig nivå. Kanskje er dette noe av forklaringa på hvorfor læstadiansk salmesang fortsatt er så kraftig, at bevegelsen fyller benkeradene på en måte som kirka sjelden makter. Kanskje er det også en del av forklaringa på hvorfor det i Tornedalen samles 70 000 mennesker til læstadianske sommerstevner? Brudemystikken er forøvrig en arv fra såvel middelaldersk teologi som fra de klassiske salmer på 16- og1700-tallet (Gerhardt, Brorson) – en langt eldre og dypere understrøm enn læstadiansk pietisme.

Kvensk salmetradisjon vil aldri kunne oppfylle kriterier eller standarder som er satt ut fra sentralkirkelige preferanser. Kvensk kultur er noe helt annet enn den norske. Det er derfor kvenene er anerkjent som en egen nasjonal minoritet: De har en egen, distinkt kultur, et språk og en tradisjon som skiller seg vesentlig fra den norske. Kvenene utgjør omlag 25% av befolkninga i Nord-Troms og Finnmark. De har i dag, 206 år etter Grunnlovens tilblivelse på Eidsvoll, enda ikke fått en egen salmebok.

Saksbehandling og spørsmål
I et møte på bispekontoret 27. februar ble det bestemt at NHBDR skulle bekoste prøvetrykk av 15 eksemplarer av salmeheftet. Bispekontoret uttrykte entusiasme over komiteens arbeid.
Den 23. april kom beskjeden om at Nord-Hålogaland bispekontor praktisk talt hadde snudd på målstreken, med ønske om et annet prosjektinnhold enn det som var avtalt. Vi mener at administrasjonens forslag til vedtak er oppsiktsvekkende:

Forslag til vedtak

  1. Nord-Hålogaland bispedømmeråd takker komiteen for et svært viktig arbeid der den kvenske salmetradisjonen synliggjøres og vitaliseres.
  2. På bakgrunn av den faglige vurderingen av salmeheftet vedtar Nord-Hålogaland bispedømmeråd at prosjektet avsluttes og heftet ikke trykkes opp for distribusjon.

Komiteen ble terminert uten at man fikk ha overleveringsmøte eller en evaluering av framdrift, leveranse og samarbeid. Salmekomiteen fikk ingen informasjon om at en ekstern konsulent var satt til å vurdere kvaliteten på arbeidet.
Administrasjonens bestilling til Thrøstur Eiriksson er gjort uten tilstrekkelig innsikt i kulturen og materialet. Han er ikke gjort klar over fagkomiteens mandat og kontrakt for arbeidet. Han er valgt, vel vitende om at han mangler grunnleggende kunnskap om det kvenske materialet, han har heller ikke noen kunnskap om salmeheftets hovedspråk som er kvensk og finsk. Han har ikke fått oversendt faggruppas kildeartikkel (skrevet av doktor i hymnologi, Håvard Skaadel), som kunne hjulpet ham med å forstå hva han skulle vurdere. Slik har bispedømmerådsadministrasjonen lurt en meget dyktig fagmann til å levere en rapport på sviktende grunnlag.
Administrasjonen har deretter lagt salmeheftet fram for bispedømmerådet – og som eneste saksgrunnlag utover selve salmeheftet, legges Thröstur Eirikssons rapport til grunn.
Fagkomiteens kontrakt legges ikke fram – den ville vist at fagarbeidet vårt holder høyt nivå på det vi var bedt om å gjøre.
Skaadels kildeartikkel legges ikke fram – den er en vesentlig del av et ferdig produkt og har også helt nye forskningsfunn.
Fagkomiteen ble ikke gjort oppmerksom på at saken skulle opp i rådet, langt mindre har vi fått mulighet til å imøtegå Eirikssons rapport. Hadde vi fått denne muligheten, kunne vi enkelt tilbakevist mesteparten av hans anførsler.
Administrasjonen anbefaler sågar dette som vedtak:
«På bakgrunn av den faglige vurderingen av salmeheftet vedtar Nord-Hålogaland bispedømmeråd at prosjektet avsluttes og heftet ikke trykkes opp for distribusjon».
Administrasjonens hovedoppgave overfor bispedømmerådet er jmf. forvaltningsloven å sørge for at alle saker er så godt opplyst som mulig. I denne saken har administrasjonen gått aktivt inn for å opplyse saken så lite som mulig, samt å aktivt forlede rådet til å undervurdere fagarbeidet som er gjort.
At rådet tillater fremmet en så tynt begrunnet sak, er en sak for seg.

Konklusjon
Kvensk språk er kritisk truet. Tiden er dyrebar, vi har snart ikke kvener med kvensk som morsmål. NHBDR hadde en komité som jobbet entusiastisk og godt, og som nøt stor tillit i det kvenske miljøet, i kirken og i de læstadianske forsamlingene.

Kommunal- og utviklingsdepartementet har en tilskuddsordning som er rettet spesielt inn mot kvensk og norsk/finsk språk, identitets- og kulturbevaring. Ordninga har som et særlig formål (…) å fremme kvensk språk og kvensk/norskfinsk identitet hos barn og unge. Det å hente ut omlag 400 000,- fra ei statlig kvensk støtteordning, for deretter å fjerne salmene som bærer kvenenes karakteristiske kultur- og trosuttrykk, vil trolig framstå uheldig overfor KMD, jfr regelverk.

Undertegnede ber bispedømmerådet om skriftlig å svare på følgende spørsmål:

  1. Hvorfor ble det brukt en kantor uten kvensk kompetanse til å evaluere arbeidet?
  2. Hvorfor fikk ikke denne eksterne personen vite hva prosjektet handler om, altså se prosjektets beskrivelse, kontrakt og kildeartikkel?
  3. Hvorfor fikk ikke kvensk salmekomite mulighet til å imøtegå evalueringen?
  4. Hvorfor ble ingen med kvensk kultur- og fagkunnskap brukt til å evaluere arbeidet?
  5. Hvordan kan man først be om kvenske tradisjonsalmer og deretter avvise dem ved å ønske prosjektet avsluttet?
  6. Ønsker bispedømmerådet at et kvensk salmehefte skal løfte kvensk kulturarv?
  7. Mener bispedømmerådets medlemmer at de fikk tilstrekkelig informasjon for å gjøre vedtaket?

Dersom det skulle være sider ved prosjekthåndteringen som bispekontoret ikke har vært fornøyd med, ber vi om at dette legges fram for bispedømmerådet, og at komiteen får bidra til å oppklare eventuelle misforståelser.

 

Med vennlig hilsen forhenværende kvensk salmekomité

Peter Vang
Kristian Paulsen
Annimari Pelli
Håvard Skaadel
Kristin Mellem
Arne Skare
Bjørn Andor Drage