Kan skilte med kvenske stolthet: Arnold Håkonsen er daglig leder ved Coop marked Børselv. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

På butikken i Børselv kan du kjøpe varer fra hyller merket på kvensk.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I ti år har butikksjef Arnold Håkonsen bodd og jobbet i Børselv, velkjent kvensk bygd i Porsanger i Finnmark. Da det samtidig meldte seg behov for et aldri så lite skjønnhets-løft i lokalet til butikken han driver, for øvrig Coop marked Børselv, fant han tiden moden for å bidra.

Håkonsen så for seg å gjøre kvensk ennå mer synlig i bygda. Til glede og hjelp for de mange lokale og tilreisende kundene gjorde han noe med skiltingen. Butikker har som kjent mange skilt, store som små.

Fine plakater og på sikt kanskje helproff plastfilm. Det er uansett artig for de eldre og kult for de yngre. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

– Ideen ble til for et år eller to siden, da vi drev og pusset litt opp her på butikken. Vi hengte blant annet opp nye baldakiner, altså skilt oppunder taket for frukt og grønt og meierivarer, minnes Håkonsen om tidspunktet da ideen meldte seg.

Ennå mer presist sagt hev «butikksjæfen» seg rundt etter innspill fra Hilde Skanke, daglig leder for Kvensk institutt. En bedrift som ligger på motsatt side av krysset sett fra butikken.

– Hun mente det kunne være fint å fått skiltene på kvensk også. Noe jeg syntes var en kjempeidé, sier Håkonsen, som straks gikk i gang og undersøkte saken.

Det viste seg at å trykke opp plastfilm til å henge ved siden av de norske skiltene, ville bli for kostbart for butikken. I alle fall i første omgang, så i mellomtiden gikk han for en annen løsning. Han skrev ei liste med varegrupper som han sendte til naboen på andre siden av Pyssijokikryssi. Lista kom raskt i retur, nå komplettert med kvensk oversettelse for samtlige varegrupper.

Bor man lenge i ei bygd, er det fint å kunne gi noe tilbake. Håkonsen fikk hjelp fra Kvensk institutt, her ved daglig leder Hilde Skanke. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

– Så lagde jeg egne plakater som jeg hengte opp rundt om kring i butikken. Med kvensk navn på de forskjellige varegruppene. Skikkelig trivelig arbeid, bekrefter butikksjefen.

Rett nok har nærbutikken i Børselv også før hatt kvensk skilting av varer, med det var for lenge, lenge siden siden og gjaldt bare noen hovedgrupper. Sånt som kjøtt, meierivarer, frukt og grønt. Skanke sier dette:

– Da jeg så at de pusset opp i butikken, tenkte jeg at det var en fin anledning til å få det tilbake, permanent på vegg. Men jeg skjønner jo at det ville bli dyrt, sier instituttlederen, som syns butikksjefens egen løsning var glimrende. Dette altså i påvente av eventuell spesiallaget og kostbar plastfilm.

Hun sier at det var medarbeiderne Reidulf Høybakken og Pirjo Paavalniemi som oversatte varenavnene, og at skiltingen er langt mer omfattende nå enn første gangen, for mange år siden.

– En utrolig artig og hverdagslig måte å synliggjøre kvensk på. Jeg vet at kundene legger merke til dette, Børselv er dessuten ei gjennomfartsåre med mange besøkende og forbipasserende. Vi har spesielt mange finske fiskere her på sommeren, og for dem er dette ekstra velkomment, sier Skanke.

Han gikk grundig til verks, det meste av varegrupper fikk være med på den kvenske ideen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

Vi spør kjøpmannen hva de sier sentralt i Coop-miljøet, om tiltaket på nærbutikken i kvenenes arnested?

– De vet ikke om det. Dette har vi gjort lokalt her i bygda på eget initiativ. For meg er det rett og slett viktig å kunne synliggjøre det kvenske, og jeg får veldig god respons på det. Nå tenker jeg at det kan henge ei stund i lufta til jeg får lagt en plan for framleggelse for ledelsen. Først og fremst for dem i Alta, som er mine sjefer. Så får vi se om også de syns dette er en bra ting, og at det kanskje kan gjøres noen grep for å profilere kvensk språk på flere butikker. I første omgang starte her i Finnmark, se om Coop Finnmark kan få videreført tanken, sier Håkonsen.

– Hva sier den eldre garde, de som jo hadde mye med kvensk å gjøre i gamle dager?

– De syns det er veldig bra. Skiltingen bidrar til å synliggjøre språket på annet vis enn bare fra person til person. Men ikke bare den eldre generasjonen, også ungdommen liker initiativet. De leser, og leser høyt for hverandre. De hjelper hverandre til å forstå bedre. Samme med de finske turistene, de kjenner det igjen fra sitt språk og syns det er kult.

– Jeg har fått kun positive tilbakemeldinger fra alle hold, og for meg som har bodd og jobbet her i ti år er det fint å kunne bidra, avrunder butikksjefen.