Kierua Pohjais-Tromssassa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Føyer seg inn i rekken av kommuner med flerspråklig navn. Ja, så fremt navnene godkjennes av Kongen i statsråd.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

I et brev fra midten av januar, adressert Kommunal- og distriktsdepartementet, ber Skjervøy kommune om stadfesting av kvensk og samisk kommunenavn.

Kommunen følger dermed opp et kommunestyrevedtak fra juni i fjor om dette, men allerede i februar i fjor ble det vedtatt å starte prosessen med flerspråklig navn på kommunen.

Navnene man nå ønsker godkjent er Kieruan komuuni på kvensk og Skiervvá suohkan på samisk. Kortformene av navnene er ikke omtalt i skrivet.

Prosessen er, i henhold til forannevnte brev, forankret i kommunens arbeid med å synliggjøre og styrke den kvenske og samiske kulturarven, der man blant annet har deltatt i prosjektet «Nord-Troms 2035 – Tre stammer, én framtid», gitt støtte til rapporten «Samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms» og målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel om å synliggjøre kulturmangfold i regionen.

Kvenske kommunenavn

Etter det Ruijan Kaiku kjenner til er det så langt fem kommuner som har fått godkjent kvensk kommunenavn av Kongen i statsråd:

  • Kåfjord kommune – Kaivuonon komuuni
  • Lyngen kommune – Yykeän kunta
  • Nordreisa kommune – Raisin komuuni
  • Porsanger kommune – Porsangin komuuni
  • Storfjord kommune – Omasvuonon kunta

I tillegg til at Skjervøy kommune (Kieruan komuuni) nå har søkt om godkjenning av flerspråklig kommunenavn, er vi kjent med at prosessen har startet også i Alta kommune (Alattion kunta), Tana kommune (Teno) og Vadsø kommune (Vesisaari).

Merk at vår oversikt kan være mangelfull.

Kommunen skriver at de ønsker å ta vare på sin felles kulturarv og være en aktiv del av det regionale samarbeidet om synliggjøring av kvensk og samisk språk og kultur.

«Ved å innføre flerspråklig kommunenavn, følger kommunen utviklingen i nabokommunene og viser vilje til å forsone seg med historien, samt bidra til anerkjennelse av tidligere tiders kulturelle og språklige mangfold», heter det.

 

Arkiivista/Fra arkiv:

– Ville vært mer naturlig å ha det på rumensk