Synes det er fint med språkdebatt

Selv om finsk og kvensk har mange likhetstrekk, mener språkprofessor Hilde Sollid at det er det åpenbart at kvensk er et eget språk. (Arkivfoto)

 

Språkprofessor Hilde Sollid synes det er flott med debatt rundt det kvenske språket, men synes det blir feil å sammenligne kvensk med kebabnorsk eller pidgin-språk. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

De siste ukene har en opplevd debatt rundt det kvenske språkets status. Det hele startet med den finske skribentens Sanna Sarramoaas innlegg der hun hevder at kvensk ikke er et språk men en dialekt, samtidig som hun drar sammenligninger med kebabnorsk og mener at kvensk er et pidginspråk. Innlegget har fått kvener og ildsjeler til å ty til tastaturene for å debattere og oppklare rundt det kvenske språkets status.

Hilde Sollid som er språkprofessor ved Norges arktiske universitet UiT synes at det er helt greit at det har blitt liv i den kvenske språkdebatten den siste tiden.

– Inntil dette kom opp så har det jo vært ganske stille og rolig periode rundt det kvenske språket en stund, sier Sollid.

For hennes del kan debatten gjerne fortsette.

– Men hvis jeg skulle ønske meg noe for debatten så er det at man får frem at det er helt greit at man kan være uenig, så lenge man ikke snakker nedsettende om hverandres språk. Når man snakker nedsettende om andre språk, så snakker man jo samtidig nedsettende om personen som bruker språket og det kan være sårende, så jeg håper at debatten fortsetter i et godt spor framover, sier hun.

Statusen er vedtatt
Sollid som er professor i nordisk språk sier at det er mye man kan si om den kvenske språkdebatten den siste tiden, men påpeker at hvis man tar tak i det helt åpenbare så har Norge landet på at kvensk er et eget språk, og hun viser til vedtaket fra 2005 da kvensk fikk status som nasjonalt minoritetsspråk.

– Det åpenbare svaret er at kvensk er et eget språk. Det er vedtatt at kvensk er et eget språk og man jobber kontinuerlig for å standardisere språket. I tillegg kan man både lære kvensk på skolen og studere det på universitetet. Det finnes også kvensk litteratur og medier, framholder hun.

Ikke ny debatt
At noen vil kalle kvensk for en dialekt er jo egentlig heller ikke noe nytt, påpeker språkprofessoren.

– Det har vært en del av diskusjonen lenge, og spesielt i forkant av vedtaket om kvensk språk i 2005 var det grundige debatter og diskusjoner rundt dette. På sett og vis så må man få lov til å mene det, men det fratar jo ikke den statusen som kvensk språk allerede har fått, sier hun.

Likevel synes hun det er greit at man kan diskutere forskjellen på et språk og en dialekt.

–Jeg synes Åse Wetås fra Språkrådet skreiv det så fint om dette i sin kronikk. Hun forklarer blant annet at språket har vært brukt utenfor Finland lenge og det har utvikla seg i kontakt med norsk. Ikke minst så har språket en egenverdi for den nasjonale minoriteten. Så det er mange gode grunner til at man betegner det som et eget språk, sier Sollid.

Overraskende sammenligning
Når det gjelder å beskrive kvensk som kebabnorsk så syntes Hilde at det var en veldig overraskende og unøyaktig sammenligning som egentlig ikke har noe rot i virkeligheten.

–Jeg tenker at dette er et begrep som er brukt for å beskrive det kvenske som et dårlig språk, sier Sollid.

Hun forklarer at begrepet kebabnorsk først og fremst er betegnelsen på måten man omtaler snakkemåten i flerspråklige bymiljøer i Oslo.

– Det er ikke et vitenskapelig begrep, men det brukes gjerne av media og på folkemunne. Det brukes også for å vise at språket til den bestemte gruppen mennesker er dårlig, urent og i kontrast til det som regnes som god, ren norsk. Så begrepet kebabnorsk brukes her for å lage en kontrast mellom det urene kvenske språket som er «dårlig» og som ikke har noe verdi, i motsetning til «det rene» finske språket, analyserer hun.

Ikke et pidgin-språk
Sarromaa bruker også begrepet pidgin-språk om kvensk, men heller ikke her mener språkprofessoren at finnen treffer blink med sin uttalelse.

– Et pidginspråk har ett veldig avgrenset bruksverdi i et samfunn, og er først og fremst et språk brukt i forbindelse med handel, og ikke ellers knytta til det lange livet vi lever. Det som også kjennetegner et pidginspråk er at det aldri blir et morsmål for noen. Dermed blir det veldig rart og ikke minst feil, å beskrive kvensk som et pidginspråk. Og det er gjerne et forsøk på å beskrive kvensk som noe dårlig, som noe som har dårlig og avgrensa grammatikk og avgrensa bruksverdi, forklarer Sollid.

Et pidgin-språk er betegnelsen på en språksituasjon der folk som ikke har hatt et felles språk lager seg et språk for å kommunisere med utgangspunkt i de språklige ressursene de allerede har. Hilde Sollid viser til russer-norsk som et godt og nærliggende eksempel.

–Det var et språk som oppsto i en handelssituasjon i pomortida. Det kjennetegnes av en forenkla grammatikk og avgrensa ordforråd. Ordforrådet kommer gjerne fra de språkene som er involvert, og for russernorsk sin del så var det først og fremst russisk og norsk, siden det var de handelspartene som møttes. Men her finnes det også ord fra engelsk, tysk, fransk og litt finsk. Man brukte altså de språk man hadde tilgjengelig for å prøve å få gjennomført en handel.

Politisk
Språkprofessoren forteller at det i dag ikke finnes noe gitt kriterieliste for å gjøre et klart skille mellom språk og dialekt, men man kan si at dersom to varianter er gjensidig forståelig så kan det være snakk om dialekter.

–Men det er ikke et tilstrekkelig kriterium, og det ser man jo blant annet på språksituasjonen i Skandinavia der norsk, svensk og dansk for veldig mange er gjensidig forståelig. Likevel så er dette ulike språk, og det handler om den politiske situasjonen mellom disse landene, forklarer Sollid.

Hun sier at da Norge løsreiv seg fra unionen med Danmark, så hadde man et veldig stort behov for å gjøre seg annerledes enn Danmark.

– Så det er noen politiske prosesser og maktsituasjon som ligger bak dannelsen av språk, sier hun og begrunner at det at man får lov til å beskrive språket sitt som et eget språk, gir språket mer tyngde enn hvis det kalles en dialekt.

– Selv om en dialekt ikke er noe dårligere enn et språk, så har man liksom en ide om at man må ha et ordentlig språk.

Kvensk og riksfinsk
Når det kommer til kvensk og forholdet med riksfinsk, medgir hun at man kan si at det er gjensidig forståelig.

– Det finnes selvsagt ord og uttrykk som ikke brukes i kvensk og motsatt, men kvensk har jo en klar tilknytning til riksfinsk, men når man likevel kaller det et eget språk så er det fordi det har blitt snakket utenfor Finland og dermed har utviklet seg på en annen måte enn riksfinsk i Finland. Dermed er det forskjell i ordforråd og det kan også skape forskjell. Men dette er kompliserte greier dette, sier hun.