Også Tromsø har blitt trespråklig, melder Statens vegvesen. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Glede i vegvesenet nå som skiltene enten er på plass, eller er på vei.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Navnene i seg selv er ikke nye. Der har vært der hele tiden, men har vært usynlige for mange, ikke minst som et resultat av statlig fornorskingspolitikk, sa regionvegsjef Turid Stubø Johnsen onsdag denne uken.

Hun sa dette til Statens vegvesen sine egne hjemmesider, og bakgrunnen er at om lag 180 nye steder i Nord-Norge det siste året har fått, eller er i ferd med å få, skilt med navn på samisk eller kvensk.

– Derfor er jeg glad for at Statens vegvesen kan rette opp noen feil og bidra til å synliggjøre denne viktige delen av identiteten vår, sier Stubø Johnsen, til en etat som konkluderer med at Statens vegvesen dermed «har tatt en opprydning i tidligere forsømmelser og feiltolkning av regelverket for skilting av stedsnavn.»

Mussere, Fuossko, Áhkánjárga og Kirkkoniemi er kun 4 av de mange navn som i form av blå stedsskilt har dukket opp langs veiene våre. Flertallet har før kun hatt norske navn, melder vegvesenet.

På den nye veien i Manndalen i Troms kan vegvesenet skilte med et godt skilt. 180 slik har i løpet av året enten blitt skrudd opp, eller er like rundt svingen. (Foto: Arne Hauge)

«Men også kvensk har blitt mer synlig i deler av Nord-Norge, og over 50 av de «nye» navnene er kvenske. Spesielt i Nord-Troms og i Sør-Varanger er det nå svært mange steder som er skiltet både på norsk, kvensk og samisk. Kirkenes heter for eksempel Girkonjárga på samisk, mens kvenske Kirkkoniemi er det siste navnet som har blitt offisielt. Også Tromsø har blitt trespråklig,» melder de.

Høyest på statistikken over nye skilt, rapporterer Statens vegvesen, finner vi Sør-Varanger, Narvik og Kåfjord. Også Tysfjord, Tana og Alta er høyt oppe. Også Storfjord har fått sin del, hele 10 nye skilt med både samisk og kvensk navn.

– Dette er lovpålagte krav, og vi skiller ikke mellom kostnadene til flerspråklige skilt og hva det koster å oppfylle de andre kravene til vegene. Stedsnavnene vi bruker skal være korrekte. Kostnadene vil dessuten variere med om vi må sette opp helt nye skilt eller om de nye navnene kommer på plass i forbindelse med annet arbeid, sier regionvegsjef Turid Stubø Johnsen, forberedt på at det vil bli nødvendig med flere nye skilt i tiden som kommer, etter hvert som stadig flere kommuner vedtar flere offisielle stedsnavn.