Her ser vi blant annet ei ullunderbukse, et hespetre, utstyr for lafting og lodding, fillerye og riukkulakki. (Foto: Arne Hauge)

 

Mye fint ble vist, her skal vi høre fra de stolte eierne av julefillerye og riukkulakki, kvensk kvinnelue.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Nylig holdt Alta museum sin andre Roska vain Aaret, Skrot eller Skatt. Folk møtte i år også, til kaffe og småkaker og den lune praten. Og en julestemning som bare ble bedre da lederen for Alta kvenfornening, Kurt Johnsen, løftet fram ei stor, nedarvet fillerye. Den, sa han, mintes han fra jula før i tiden.

Denne fillerya, sa Kurt Johnsen, brukte mor å legge fram til jul. (Foto: Arne Hauge)

– Den er fra mor min sine matter. Hun drev med matteveving ved siden av jordbruket. Det var gjerne høst- og vinterarbeid. Hun vevde til eget bruk, men også til mange andre husstander på østsiden av Porsangerfjorden. Damene kom med mattefiller, og mor vevde. Hun var nøye på at fillene som ble levert var tilstrekkelig brede. Brede filler ga stødig matte, sier Johnsen.

– Du sa at den var ei julematte?

– Ja. Mor drev med mye ulikt håndarbeid og hadde haugevis med matter, men denne brukte hun mye til jul. Den er relativt lang, og i stua brukte hun alltid to så det ble som et teppe på gulvet.

– Vi hører at du også kan lage matter?

– Sette opp en vev, det kan jeg ikke. Men jeg har vevd noe, lekt litt med det.

Les også: Mor og datter viste fram kvenske skatter

Som den eldste i en stor søskenflokk måtte Kurt trø mest til på gården. Mye forarbeid når sauer ble klipt og ulla karret og spunnet.

– Å klippe mattefiller var barnearbeid. Jeg har klipt mine meter med filler fra kassert stoff. Gamle klær, lakener, teppetrekk og liknende, sier Johnsen.

Også Ilja Nicolaysen Sundelin hadde med seg noe fint. Ei riukkulakki, kvensk kvinnelue.

– Min skrot eller skatt er definitivt en skatt. Det er ei konelue fra Porsanger som jeg fikk i gave fra Helga Vara. Det var på sommerens Kallijoen ääni, Lyden av Skallelv, sier Sundelin.

Lua har blå silke inni, hjemmefarget rødt ullstoff på blondekanten foran, fine mønster utvendig og lang knyting.

– Hvordan var det, å prate i mikrofon foran folket?

– Litt skummelt. Men det er god trening, for jeg har eksamen snart, sier Nicolaysen Sundelin.

Hvem vet, kanskje blir det mer skatt eller skrot før jul neste år også?

 

I høst hjalp Ilja Nicolaysen Sundelin til under Lyden av Skallelv. Da fikk hun denne konelua i gave fra Helga Vara. (Foto: Arne Hauge)