Saametinganeđustaaja Øyvind Lindbäck  (Kuva: Privaatti)

 

«Dagens modell med FeFo er ikke perfekt, men det er i alle fall ikke privatisering i mindre enheter og som samler makta på få hender – uten demokratisk innsyn og kontroll», skriver Øyvind Lindbäck i dette leserinnlegget.

 

Øyvind Lindbäck
sametingsrepresentant for Nordkalottfolket

 

Norske samer riksforbund (NSR) sitt ønske om mer privatisering av Finnmark skaper flere problemer enn det løser og er i strid med tradisjonell utfolkstankegang.

I Nordnorskdebatt 8. desember vil Beaska Nillas fra NSR ha mer privatisering av utmarka. Han kaller det samisk rettsforståelse, men forfekter egentlig en kolonistisk tankegang. Han deler også utmarka etter kommuner, slik partiet hans ønsker med Karasjokeiendommen. At det splitter gamle samiske fellesskap som Suossjavri og Skoganvarre, der noen får flere rettigheter og andre taper sine, hensyntas ikke. For det er det som skjer dersom Karasjokeiendommen blir en realitet.

La oss si at NSR og Beaska Nillas fikk viljen sin. Hva skjer da?

Først ville Finnmark gått fra en forvaltning og ett regelsett til 18 ulike forvaltninger og like mange regelsett. Finnmark vil gå fra oversiktlig forvaltning som likebehandler Finnmark-befolkningens bruk av ressursene, men med nærhet til ressursen som viktig grunnlag for å fordele ressursene ved ressursknapphet, til en svært uoversiktlig forvaltning, Hvor det raskt blir et lokalt press for å stenge andre ute, selv sine naboer.

I Finnmark skal det ikke være forskjell på folk

Et eierskap som følger administrative grenser, slik kommunegrenser er, ville skapt forskjeller mellom folk som ingen av oss tidligere har erfaring med. Når ikke alle kommuner har like rike lakseelver og jaktterreng, gir Finnmarksloven folk rett til å jakte i andre kommuner. Slik vi alltid har gjort – og slik vil vi fortsatt ha det. Hvor tenker Beaska Nillas at karasjokingene skal fiske laks om hver kommune skal kunne stenge folk ute for å ha alt for seg selv? Hvor skal folk fra Hasvik, Loppa, Måsøy og Magerøya jakte elg?

I dag forvaltes utmarka i Finnmark av FeFo. Demokratiet i Finnmark har like mange medlemmer i styret, med tre hver oppnevnt fra fylkestinget og Sametinget. Reindrifta har fast styreplass. Ved privatisering ville reindrifta mistet innflytelsen de har gjennom Finnmarksloven, og måtte forholde seg til flere grunneiere og regler framfor å bare ha en.

Vi i Porsanger kjenner altfor godt til hvordan privatisering fungerer i Lakselva. Den pengesterke elve-adelen deler hverken med lokalbefokningen eller finnmarkinger uten penger.

Finnmarksloven gjør at dagens grunneier er forpliktet til å ta samiske hensyn. En ny grunneier vil ikke være det. Forrige uke sa avgått styremedlem i FeFo, Mathis Nilsen Eira (NSR), til Ságat: «Med hånda på hjertet, så vil jeg hevde at Finnmarkslovens formålsparagraf har større verdi for reindriftas arealbruk enn for eksempel reindriftsloven». Det hadde vært interessant å høre fra Beaska Nillas, hva han mener hans partikollega ikke har forstått og hva en ny, privat modell vil gjøre enda bedre. Vi registrerer bare at NSR ikke er enig med seg selv i forvaltningen av Finnmark.

Økonomien ville også ha blitt skjør. FeFo hadde en omsetning på 74 millioner i 2022. Delt på 18 finnmarkskommuner blir det 4,1 millioner kroner i omsetting per kommune. Hvordan tenker Beaska Nillas at dette skal dekke lønn til naturforvaltere, godtgjøring til elveforpaktere, styre, arbeidslokaler, datasystemer, oppsyn og helst også gi et lite overskudd? Risikoen for høyere jakt- og fiskepriser eller salg av utmark vil være stor.

Beaska Nillas er opptatt av postadressa til styremedlemmene i FeFo. Han mener åpenbart at det er en ulempe at de sitter i Kirkenes, i Hammerfest og i Alta. Han unngår å nevne at NSR har hatt sine i Karasjok og Tana. Finnmarksloven sikrer at styremedlemmene bor i Finnmark. Vi har ingen ny garanti for at styret hos nye grunneiere gjør det samme. De kan gjøre som de sjøl vil. Beaska Nillas, som har flyttet til Tromsø, vil kunne blande seg oppi hvordan vi som bor i Finnmark skal ha det. I dag hindrer Finnmarksloven han.

Våre felles ressurser forvalter vi best sammen

Nordkalottfolket er helt klar på at Finnmarkslovens intensjon skal etterleves. Privatpersoner og familier, som gjennom bruk har opparbeidet seg eierrettighet, skal få disse anerkjent og få sitt skjøte. Men det er uforståelig hvorfor NSR mener enheter innenfor kolonistiske satte administrative kommunegrenser har opparbeidet seg rettigheter, tvers gjennom bygder og samiske fellesskap og bruk. Finnmarkskommisjonens kartlegging av de private grunneierrettighetene i Porsanger er like viktig som andre plasser.

Tradisjonell urfolkstankegang handler om at jorda eier vi sammen med de som kommer etter oss. Nordkalottfolket er stolt over at vi er de eneste på Sametinget som mener det, resten vil privatisere store områder etter administrative kommunegrenser.

Dagens modell med FeFo er ikke perfekt, men det er i alle fall ikke privatisering i mindre enheter og som samler makta på få hender – uten demokratisk innsyn og kontroll. En enhetlig forvaltning av vår felles eiendom der finnmarkinger likebehandles, skaper forutsigbarhet og bidrar til bolyst. Sammen skal vi forvalte våre felles ressurser. Derfor kjemper Nordkalottfolket for Finnmarkseiendommen. Det handler om likeverd, demokrati og fellesskap.