Kai Petter Johansen ledet panelsamtalen under rådets workshop ved Nord-Troms VGS. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Hvordan kan forsoning se ut i Nord-Troms i 2035? Det var spørsmålet da aktører fra hele regionen møttes for å finne veien videre.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Denne uka samlet Nord-Tromsrådet IPR fagfolk, politikere og lokale aktører til workshop om språk og forsoning.
Prosjektet eies av rådet, drives av Halti Næringshage, og har et tydelig mål:
Dette skal ikke bare bli ord, men føre til handling.
– Forsoning kan ikke vedtas ovenfra. Den må skapes her hos oss, på våre egne premisser, sa rådsleder Kai Petter Johansen.
Hva holder oss igjen?
Prosjektleder i Halti Næringshage, Rakel Fanghol, forklarte at arbeidet handler om å finne ut hva forsoning faktisk betyr i Nord-Troms.
– Vi ønsker både å bruke etablerte arenaer og aktører, samt å finne konkrete tiltak, sa hun.
Trude Indrebø, også prosjektleder i Halti Næringshage, understreker at prosjektet vil ha et særlig fokus på de unge i regionen.
Blant tiltakene som planlegges, er bålsamtaler med unge under Paaskiviikko og Riddu Riđđu, for å sikre at deres stemmer blir hørt.
Trude Indrebø (t.v.) og Rakel Fanghol, prosjektledere i Halti Næringshage (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Et sentralt spørsmål for prosjektlederne er å sette ord på hva som holder regionen igjen, og nevner noen bremseklosser de allerede kjenner til:
– Manglende kunnskap, ressurser og møteplasser, samt interessekonflikter mellom majoritet og minoriteter, og spenninger mellom kvenske og samiske miljøer.
Politisk medvind
Samtidig finnes det også klare lyspunkter.
– Det er politisk medvind nå, og den må vi bruke, sier Indrebø.
Hun understreker at arbeidet haster, men også at det må få ta den tiden som trengs.
Gjennom dagen ble det holdt faglige innlegg, panelsamtale, samt gruppearbeid hvor deltakerne jobbet med å utvikle konkrete forslag til tiltak. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Ungdom som drivkraft
Stemningen under workshopen bar preg av både alvor og optimisme.
– Vi har mange dyktige folk i Nord-Troms, og det har vi igjen sett i dag. Det gir gode utsikter, sa Johansen.
Han peker særlig på ungdommen som en viktig drivkraft i forsoningsarbeidet.
– Flere unge velger kvensk og samisk i skolen, og de bærer ikke med seg de samme konfliktene som tidligere generasjoner. Det er noe vi voksne bør lære av.
– Vi må velge en ny tid sammen.
Les også:
