Det handler om tilhørighet

Både eldre og yngre har sagt til Ane Ragnfrid Huru Thorseng at de blir glade når de ser utstillingen hennes. Lite gleder henne mer. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Folk må få kalle seg det de vil, derfor valgte Ane Huru Thorseng å ha med både kvensk og norskfinsk i sin utstilling.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har lyst til å vise fram språket, og bildene mine handler om en tilhørighet som jeg også er opptatt av.

Utstillingen «Hyvä ruokalysti ja ei ole velkaa – God matlyst og ingen gjeld» kom til da forfatter og kunstner Ane Huru Thorseng samlet ord og uttrykk på kvensk rundt Varangerfjorden. Steder som Neiden, Bugøynes, Vestre Jakobselv, Kiberg og Vadsø. Hun pratet med folk som har vokst opp med kvensk, eller norskfinsk, og satte ord og uttrykk sammen med fotografier fra nyere tid som hun har tatt.

Hva man selv vil

Det står å lese at inspirasjon til utstillingen kom da Huru Thorseng «samlet norskfinske og kvenske ord og uttrykk fra eldre mennesker.» Noe hun bekrefter å ha fått reaksjoner på. Irettesatt er for drøyt sagt, men noen har likevel kommentert det.

Les hva Børselv-publikum syns: Kjente igjen mange ord og uttrykk

– De har sagt til meg at norskfinsk ikke er et språk, og det stemmer. Det er kvensk som er anerkjent som et minoritetsspråk. Men jeg har likevel brukt også norskfinsk fordi det viktigste for meg er å ta vare på språket og kulturen. Samle det, dokumentere det og formidle det. Jeg er ikke så opptatt av hva folk vil kalle seg, jeg syns de må få kalle seg hva de vil. Det er mange gode grunner til at man vil være det ene eller det andre, men selv ville jeg litt bort fra det fokuset, sier hun.

– Det viktige er vel at her kan man bli kjent med språket, lære seg noe?

Fra Pajala

– Jeg håper jo det. Jeg har fått tilbakemelding fra Vadsø på at ungdom syns det er artig å se utstillingen, at de bruker ord og uttrykk, og at de får lyst å lære seg mer. Hvis det skjer videre, blir jeg veldig glad, sier hun.

Utstillingen åpnet under Kvenfestivalen i Vadsø, hvor den hang oppe hele sommeren på stedets bibliotek.

– Den har vært i Kiberg, på festivalen Kiberg i fest. Nå er den på Kvensk institutt i Børselv, før den rundt februar mars skal til Grenselandmuseet i Sør-Varanger. Og så har jeg en avtale med Tromsø museum senere en gang, sier fotografen.

Til og med fra Korpilombolo, ei lita bygd noen få mil sør for Pajala i Sverige, har de vist interesse. Foran sin desemberfestival.

Holde ut

– Men det koster penger å kjøre rundt med ustillingen, så vi får se om det blir Pajala-tur på meg, sier Huru Thorseng, som er ei heldig kvinne fordi ideene ustanselig kommer til henne. Problemet er å finne midler nok til å realisere alt det kvenske/norskfinske man har lyst til å gjøre.

– Søknadsprosessen tar også mye tid og krefter. Mange ønsker nok at det var enklere. Jeg håper at folk holder ut og fortsetter å lage ting, sier hun, og takker instituttet for at de tok imot med åpne armer.

– Særlig for meg som kommer fra øst i fylket er det fint å få til et samarbeid med vest. Jeg skulle gjerne også vært del av samarbeidet sørover, gjennom Sverige og Finland. Fordi jeg har så veldig mye mer tro på samarbeid enn at vi skal sitte på hver vår tue og se stygt på hverandre og krangle om ressursene.

– Da gror det ingen ting?

– Nei, det gjør ikke det. Men jeg syns likevel at det skjer mye innen det kvenske. La de tusen blomster blomstre, det er bra for saken, oppfordrer hun.