«Det har vært en opplevelse»

Siste dans for denne gang. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Etter en hektisk høst tar Vaimovoima velfortjent pause. Vi tok praten  med kvinnene, ennå andpustne fra scenen etter turneens aller siste forestilling.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

– Elevene var veldig fokusert. De ga også fine tilbakemeldinger. Dette gikk veldig bra.

Det sier firkløveret vi snakket med etter at begge Alta-forestillingene var ferdige, tirsdag 13. oktober i år. Det betød også sluttstrek for høstens nordnorske turné for Vaimovoima – kvinnekraft, skapt av dansegründer Astrid Serine Hoel og framsatt av hennes Karhutanssi Dance Company.

I lunsjtider ble den framført for rundt 230 elever fra tiende klasse samt noe fra første året på stedets videregående. Da ble det servert kakao i stedet for kaffe, og der som på kveldsforestillingene, publikum sang med.

Hilja Balsnes Lauvvik har komponert og produsert musikken, og er med på scenen.

– Jeg synger en del på kvensk i forestillingen, og har så vidt begynt å lære meg det ellers også. Det er vanskelig, men jeg bruker sangene som en slags måte å lære språket på, og få et nærmere forhold til kulturen også, sier hun.

– I forestillingen måtte du gjøre mer enn å synge?

–Ja. Dette var min dansedebut. Jeg vil definitivt sagt at jeg er sanger før danser, selv om det er fint å bli slengt uti det, sier Hilja, som danset en del i ungdomstiden. Hun gir ros til «sjefen sin», Astrid, sier hun er en god koreograf som det er gøy å jobbe sammen med.

Vaimovoima beskrives som en energisk, kraftfull og sårbar danseforestilling som utforsker kvensk kultur, tradisjonsdans og fellesskap. Ei kvensk kvinnehånd, sies det videre, er aldri tom, forstillingen er et kompliment til alle kvenske kvinner som står på og nekter å gi seg.

Nora Svenning er fra Haslum utenfor Oslo, og har vært med allerede siden gruppas forrige oppsetning. Den som bar gruppas navn «Karhutannsi – bjørnedans.»

– Jeg kjente Astrid litt fra før, men det var første gang jeg jobbet sammen med henne. Det har vært en opplevelse, både nå på turné, innad i hver forestilling og på mange plan også hele reisen med denne flotte gjengen, sier hun.

Urpremieren for Vaimovoima – Kvinnekraft var i slutten av august i år, før de etter en pause startet i Kirkenes og avrundet i Alta.

– Vi håper å få spilt den mer senere, det er mange steder vi kunne tenkt oss å besøke, sier Nora.

Også Ebba Johanne Mokkelbost Hatcher kjente til Astrid gjennom dansemiljøet. De to møttes tilfeldig på en flyplass i København, mener i hvert fall Ebba å huske at det var, før det året etter dalte ned en epost med spørsmål om å være med.

Det sa hun ja til, og Vaimovoima var hennes første oppsetning i lag med gruppa. Hun kom inn på et to ukers forprosjekt i Kirkenes i fjor, ble kjent med gjengen da.

– På en eller annen måte har det funket veldig bra, selv om man ikke har jobbet så mye sammen før. Det sier mye om Astrid som koreograf, at hun går på følelsen og har veldig tillit uten at man kanskje kjenner hverandre så godt. Hun tar inn ulike folk med ulik bakgrunn, og det føles som om hun ser det som en styrke i skapelsesprosessen og forestillingen, sier Ebba.

Sati, fullt navn Sathieshnaa Sivamohan, var med på forrige Bjørnedans, men er ny inn i Vaimovoima-gruppa.

– Det var veldig gøy. Fin stemning på scenen og man følte at det var et fint publikum som tok godt i mot oss. Det ble både en kjempefin ungdomsforestilling på dagen, og en fin avslutning på turneen vår med åpen forestilling på kvelden. God stemning, også blant oss på scenen, sier Sati.

– Vi har alle forskjellige bakgrunner innen både musikk og dans. Så det var kjempeinteressant å bo sammen i to uker, jobbe intensiv og etterpå reise rundt og holde forestilling for publikum for unge og voksne.

– Det er fint å møte begge gruppene, få ulik respons etter aldergruppe og hva som treffer, sier Sati.

– Kommer dere tibake til Alta?

– Håper det. Det er bare å invitere oss, samstemmer gjengen.