Helt siden kong Harald gikk bort har det blitt flagget på halv stang ved offentlige flaggstenger i det ganske land. Her ser vi flagget utenfor rådhuset i Raisi/Nordreisa. En rekke steder har også såkalte «spontane minnesteder» oppstått, der folk legger igjen blomster og mye annet. Nå vil Norsk etnologisk granskning kartlegge denne forholdsvis nye skikken. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Norsk etnografisk granskning vil høre folks egne fortellinger om hvordan man har deltatt på spontane minnesteder etter kong Haralds bortgang.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Vil skal først tilbake til 1996.
Da sendte nemlig Norsk etnologisk granskning (NEG), i samarbeid med hovedfagstudent i folkloristikk Hege Westgaard, ut ei spørreliste med tittelen «Blomsteralter.»
I introduksjonen den gangen kunne man lese at man gjennom aviser og fjernsyn de siste årene hadde «sett at folk legger ned blomster og tenner lys på steder hvor noen har omkommet i ulukker, eller hvor andre tragiske dødsfall har funnet sted.»
Mellom blomster og lys, står det, hender det også at folk legger ned små lapper eller brev.
Mordet på statsminister Palme, Kong Olavs død og den store Estonia-ulykken ble nevnt som eksempler på anledninger der folk hadde gitt uttrykk for sin sorg og deltakelse på den måten, gjennom såkalte blomsteralter.
I spørrelista ba NEG deltakerne svare på spørsmål som angår den skikken, og skrive litt om hvilke tanker man gjør seg om en slik måte å markere dødsfall på.
Ny spørreliste
Tredve år senere, i sammenheng med kong Haralds bortgang, gjør NEG og Norsk folkemuseum noe av det samme.
«De siste tiårene har det blitt vanlig at det danner seg spontane minnesteder blant annet ved ulykkessteder og når kjente mennesker dør. Folk oppsøker offentlige plasser, der de legger ned blomster, tenner lys og på andre måter minnes og hedrer de døde.»
I utlysningen skriver de at allerede da det ble varslet at kong Harald var alvorlig syk, begynte folk å oppsøke Slottsplassen i Oslo, Den blå stein i Bergen og andre steder.
Og da han døde fredag 28. august møtte enda flere opp, og la ned blomster og kort. Samtidig ble det stilt opp bilder av kongen på en mengde andre offentlige steder, arbeidsplasser og skoler.
«I denne spørrelista ønsker vi å høre folks egne fortellinger om hvordan du har deltatt – eller ikke deltatt – i slike minnemarkeringer etter kong Haralds bortgang», heter det.
NEG er blant annet nysgjerrige på alle de små minnestedene som oppsto ute i mindre byer og tettsteder i Norge, fra nord til sør.
Synlig og dokumenterbar
I 1996 hadde kvenene fortsatt ikke fått sin status som nasjonal minoritet, ei heller var det kvenske språket anerkjent som et eget språk, og Kvenflagget lå fortsatt veldig langt fram i tiden.
Å bidra til spontane minnesteder som kven var antakelig en heller stille og usynlig gjerning.
I 2026 derimot, etter at Kong Harald døde, har også kvensk deltakelse kunne synes.
Den avdøde kongen har i medier blitt beskrevet både som en støttespiller for det kvenske og for mangfoldet, og Ruijan Kaiku har skrevet sak om at kvenske flagg har dukket opp flere steder i landet – på slike spontane minnesteder.
– Han var de norske kvenenes konge også, uttalte Henrik Madsen i den forbindelse.
Det er med andre ord helt andre muligheter til også å dokumentere kvensk deltakelse i dag, som for eksempel hos Norsk etnologisk granskning.
Slike bidrag kan sendes inn på denne lenken.
Les også:
