Raatihuonet Kaarasjovessa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvenforbundet har gjort en henvendelse til Karasjok kommune. De lurer blant annet på hvordan kommunen stiller seg til kvensk navn.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I slutten av september i år sendte Språkrådet et skriv til kommunene Karasjok og Kautokeino der de informerte om at de påbegynte kvenske navnesakene var lagt på is.
Dette etter en over to år lang feide med Sametinget knyttet til lovforståelse rundt navnesaker.
Les også: Navnestriden avgjort: Sametinget vant fram
Om lag en måned senere har også Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto gjort en skriftlig henvendelse til Karasjok kommune.
De ber på sin side om en redegjørelse for hva kommunen har gjort i saken.
Vertskommune
Kvenforbundet peker på at Karasjok er vertskommune for tjenester til både den samiske, norske og kvenske befolkningen.
De trekker fram Finnmarkssykehusets klinikk i Karasjok og Den norske kirke ved indre Finnmark prosti som eksempler.
Sistnevnte har, ifølge skrivet, kontor i Karasjok og ansvar for befolkningen i kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby.
«På denne bakgrunn ønsker vi å få vite hvordan kommunen stiller seg til spørsmålet om kvensk navn på kommunen og tettstedet Karasjok», skriver de, og videre:
Arkiivista/Fra arkiv: Vet du hva disse kommunevåpnene har til felles?
«Vi mener at Karasjok kommune, som vertskommune for tjenester til den samiske, norske og kvenske befolkningen, bør ha navn på alle tre språk.»
Ønsker innsyn
I brevet har Norske kveners forbund spurt om kommunen har tatt initiativ eller gjort konkrete tiltak for å få fastsatt et kvensk navn på Karasjok, om saken har vært behandlet politisk eller administrativt i kommunen, og om kommunen har hatt kontakt med relevante kvenske organisasjoner, språk- og kulturmiljøer eller statlige myndigeter om spørsmålet.
Forbundet vil ha også vite hvordan kommunen stiller seg prinsipielt til å få et kvensk navn, og hva de vil gjøre videre for å bidra til at et kvensk navn blir utredet og eventuelt tatt i bruk.
Avslutningsvis har de også bedt om innsyn i relevante saksdokumenter, vedtak eller annen dokumentasjon som gjelder dette spørsmålet.
Skulle høres
I stedsnavnloven heter det at «Når ei namnesak er teken opp med vedtaksorganet, skal saka gjerast kjend for dei som har rett til å uttale seg. Kommunane har ansvar for å kunngjere at det er reist namnesak.»
Tidlig i mai 2024, etter at Språkrådet hadde reist navnesakene, var Ruijan Kaiku i kontakt med teknisk etat i Karasjok kommune. De uttalte da at «saken blir sendt ut på høring de kommende dagene.»
Arkiivista: Karasjok på gang – fortsatt stilt fra Kautokeino
Fire måneder senere fikk Språkrådet et skriv fra Sametinget, som ba om at sakene ble stanset.
