Etter å ha vært nedlagt i ett år, sto Børselv skole opp fra de døde ved skolestart sist mandag. Skolegården var igjen fylt av glade elever, og både elevene, foreldre, ansatte og politikere strålte om kapp med solen under gjenåpningen.
Som en av foreldrene konstaterte mens barna koste seg på lekeplassen: Det er godt å se at det hjelper å slåss for noe man tror på!
Det har ikke vært en lett kamp om Børselv skole, selv om engasjementet har vært stort. Når en skole først legges ned, så er det mye som skal til for å åpne den igjen, ikke minst når bygget allerede er solgt og omgjort til mottakssenter for asylsøkere.
Gjennom underskriftsaksjoner, press på politikere, samt støtte fra ulike organisasjoner og kvenskmiljøer, klarte en å få åpnet skolen som tradisjonelt sett har hatt større fokus på det kvenske enn de fleste andre skoler.
Den lille skolen i kvenbygda Børselv har opp igjennom årene hatt tradisjon for å innlemme det kvenske språket og kulturen i undervisningen. Her har Terje Aronsen og Kainun institutti – Kvensk Institutt vært de som virkelig har bidratt sterkt. Instituttet lover at de vil fortsette samarbeidet med skolen som holder hus rett på andre siden av Børselva. Blant annet er de behjelpelige med undervisning i kvensk fram til en kvensklærer er på plass.
Manges øyne er rettet mot den vesle bygdeskolen i Porsanger. Det er de unge som er nøkkelen til bevaring og revitalisering av kvensk språk og kultur, og her spiller elevene ved Børselv skole en viktig rolle. Enten disse er bevisst dette eller ei.
Mens flere har uttrykt bekymring for at elever og asylsøkere skal dele hus framover, velger andre å se det positive i dette. Kulturmøter og -utveksling har jo tross alt vært vanlig i nordområdene i århundrer allerede, og beboerne på mottaket har fått lære seg kvenske sanger og ord, samtidig som de er blitt godt kjent med bygdefolket.
Der kampen om Børselv skole nå ble vunnet av kvenene, tapte en nå kampen om den rundt 400 år gamle tjæremila på Skillemoen.
En har jo full forståelse for at strømnettet fra Balsfjord til Skaidi er utrolig viktig for nordområdene, og dermed også for kvenene, men en kan jo undres hvorfor en ikke kunne flytte trafostasjonen noen meter og dermed spart dette kvenske kulturminnet.
På mange måter har tjæremila på Skillemoen blitt kvenenes «Alta-sak», som kampen om demningen i Stilla var for samene på 80-tallet. Det handler om så mye mer enn den 400 år gamle tjæremila i Skillemoskogen. Det handler om at kvenene ikke blir tatt med på råd i saker som i høyeste grad angår en.
Slik som samene gikk på et tap i kampen mot utbyggingen av Altavassdraget, taper nå kvenene kampen om tjæremila på Skillemoen. I kjølvannet av sin Alta-sak fikk det samiske folket både oppreisning, ressurser, rettigheter og et eget Sameting. En kan jo håpe at tapet av tjæremila fører noe godt med seg for kvenene også.
Trackbacks/Pingbacks