Hilja Huru, leder for Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto. (Foto: Arne Hauge)
Ber om kvensk skilting i nasjonalpark på Varangerhalvøya.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Nord-Varanger Kvenforening og Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto reagerer på at styret for nasjonalparken på Varangerhalvøya ikke har tatt hensyn til kvenske interesser i arbeidet sitt. Kvenforeninga har blant annet ønsket skilting på kvensk.
– Det er mange nesten rent kvenske bygder som grenser til nasjonalparken, og kvenene har tradisjonelt brukt utmarka på Varangerhalvøya i sitt yrkesliv som blant annet bønder og fiskere, heter det fra NKF-RK leder Hilja Huru i et brev som blant annet ble sendt til Sannhetskommisjonen onsdag formiddag.
Her står det at innlandsfiske, jakt, bærplukking, vedhogst og høsting av for til husdyrene er, og har lenge vært en del av livsgrunnlaget i området, og at forvaltningen av flere av lakseelvene har vært styrt av den kvenske befolkningen.
– I dag er fremdeles utnyttelse av ressursen i nasjonalparken viktig for den kvenske befolkningen, og det må det tas hensyn til i forvaltningen, mener NKF-RK.
Brevet skal være sendt til Sannhets- og forsoniningskommisjon for urett begått mot den kvenske og samiske befolkningen i forbindelse med fornorskningspolitikken.
– Vi ber kommisjonen se på hva som er skjedd etter at fornorskningspolitikken ikke lenger var offisiell norsk politikk. Representasjon og innflytelse over organer som fatter beslutninger som berører kvenske interesser er et av kjernepunktene i den sammenhengen, står det i brevet.
NKF ber om at man også ser på sammensetningen av styret i forbindelse med revidering av forskriften for nasjonalparken.
– Samtidig ber vi om at det skiltes på kvensk i hele nasjonalparken. Dette vil være et positivt signal for den kvenske befolkningen, og et ekstra servicetilbud for de mange finlendere som besøker området. Nord-Varanger kvenforening vil være en naturlig samarbeidspartner for gjennomføring av dette, påpeker Hilja Huru.
