Ørjan Steinsvik, skuespiller ved Kvääniteatteri, leverte til gullmedalje i Vesisaari. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

 

Kooperativet kulturscene var fullsatt da Ørjan Steinsvik framførte monologen Ka e vel et navn? under Kväänifestivaali i Vesisaari.

 

Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

 

– Det har vært kjempekoselig, og det var så mye folk. Stor suksess, smiler Ørjan Steinsvik.

Treffsikkert

I monologen møter vi Erkki, som blir fratatt både navn og hus. For å få det tilbake legger han ut på en reise. Målet er Oslo og selveste kongen.

Forestillingen handler om fornorskning, men er ikke trist. Tvert imot er den full av humor, og barna i salen får latterkrampe flere ganger under forestillingen.

Samtidig er dette definitivt en forestilling som også treffer blink hos voksne. Det er lagt inn mange referanser som barna kanskje ikke plukker opp like enkelt, men som de voksne forstår umiddelbart.

Det er en kunst i seg selv å lage en forestilling som rett og slett treffer blink hos alle aldersgrupper. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

At forestillingen traff publikum får vi bekreftet igjen, for midt i intervjuet blir vi avbrutt flere ganger av publikummere som har tilbakemeldinger til Steinsvik:

– Du var morsom.

– Det var bra, Ørjan.

– Du må komme til Lakselv.

Steinsvik tar imot rosen med smil og takk.

Forsoning med teater

– Det startet med at vi ville lage en historie om det kvenske, men ikke en trist historie. Det skulle ikke være noen som hadde tapt, og måtte gråte seg gjennom dette. Det handler heller om at vi tar det vi har, og bruker det til å se om vi kan reparere ting.

I stedet for å dvele ved det vonde, brukes humor som inngang til den kvenske historien. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

Forsoning er et nøkkelord.

– Det har vi snakket mye om i teateret. Vi kan ikke bare sitte på hver vår haug og vente på at noen andre skal komme og gjøre forsoningen ferdig. Vi må rekke ut en hånd og si «sånn, vi får til dette sammen».

Helt naturlig med kvensk

Han forteller at han av flere grunner setter stor pris på å være her i Varanger.

– Jeg har spilt litt i Oslo, og der må jeg alltid gi en liten forklaring på hva kvener er. Og det er jo en problematisk ting. Jeg elsker å reise her oppe, for her vet jo folk hva kvener er.

Steinsvik er en sterk formidler og ambassadør for kvensk språk og kultur, både i de etablerte kvenske miljøene og i samfunnet for øvrig. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

Underveis i stykket bruker Steinsvik flere kvenske ord og uttrykk. Han nærmest sniker dem inn, men på naturlige steder i historien, og det hele gjøres svært elegant og sømløst.

– Trikset er bare å spørre publikum om de forstår hva jeg sier. Så kan jeg oversette om de ikke vet.

Her i Vesisaari trenger han sjelden å oversette.

– Her er det så fint, for her er det mange som faktisk snakker kvensk. Når jeg er her og spør om det er noen som vet hva et ord betyr, er det alltid noen som roper svarene. Det er nydelig.