Uusi saamen, minoriteettiin ja maahanmuuttajitten staatinsekretääri Johanne Gaup – nyt: Sommersæter – kävi Ruijan kveeniliiton liittokokkouksessa novemperikuussa 1997 ja sai Ruijan laulukirjan puhheenjohtaja Henri Osimalta. ARKKIIVIKUVA: LIISA KOIVULEHTO

 

Statssekretæren i kommunaldepartementet for 20 år siden har et inntrykk av at mange tiltak i Rammekonvensjonen er på god vei realisert for kvenene sin del.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

– Av de nasjonale minoritetene er det nok kvenene som har hatt mest framgang, bortsett fra språket kanskje. Men i dag er også språket på vei opp, vi har jo kvensk språkreir i barnehagen i Porsanger og tilsvarende i Nordreisa står for tur, mener Johanne Sommersæter.
Hun var statssekretær i kommunaldepartemenet fra høst 1997 til vår 2000.
– Hva husker du av arbeidet fram mot ratifiseringa i 1998 og åran etter det?
– Jeg var med å legge siste hånd til arbeidet, og jeg var med på mange møter med NKF-RK i løpet av årene. Arbeidet begynte før min tid og jeg går ut fra at det var kontakt mellom departementet og de kvenske organisasjonene, sier hun.

Urfolk med et levende språk
– I et brev i 1997, før du ble utnevnt, sidestilte kommunaldepartementet det kvenske med det norske og samiske. De skrev til NKF-RK at «kvensk kultur har satt preg av Finnmark og Troms, ved siden av det samiske og norske». Hvorfor ble det kvenske tona ned i ettertid?
– Fordi samene var urfolk. Mange av kvenan ville ha samme rettigheter som samene, men det gikk ikke, sier Sommersæter som karakteriserer de årene som en brytningstid.
– Samer fikk jo mange rettigheter og institusjoner – Sameradio, samisk teater, Nordisk samisk institutt, undervisning i og på samisk, samisk høgskole – allerede før 1990, da samene hadde status som minoritet og ikke urfolk. Hvorfor ble det en slik skarp skille mellom urfolk og nasjonale minoriteter når det gjelder rettigheter?
– De samiske institusjonene ble til fordi samisk var et levende språk i indre Finnmark. Flertallet av folk i indre Finnmark snakket samisk, mens de kvenske miljøene var små og spredt, forklarer Sommersæter.
Hun tror ikke status som urfolk er så viktig for folk flest, men det er viktig at språket lever.

«Status er ikke så viktig, men at språket lever»
– Johanne Sommersæter

Kvenske krav ble ikke imøtekommet
– Reidun Mellem var leder og Egil Sundelin var nestleder i NKF-RK den tid. Begge mente og mener fremdeles av kvænan ble ikke hørt på og direkte motarbeidet av samene. Hva sier du til det?
– Det er forståelig at ikke å få gjennomslag for sine krav kan oppfattes om motarbeiding, men jeg kjenner ikke til at det var noe bevisst, sier Sommersæter.
– NKF-RK krevde en egen statssekretær for kvenske saker allerede før ratifiseringa. Hvordan ble dette mottatt?
– Jeg husker kravet. Å ha egen statssekretær for kvenske saker var ikke gjennomførbart den gang. Jeg var jo den første statssekretæren for samiske saker, så dette var helt nytt, og jeg hadde også ansvaret for nasjonale minoriteter og flyktninger. Kravet fra NKF-RK ble ikke lagt så mye vekt på, sier Johanne Sommersæter.

– De mente at samene var forfordelt
Kvenforbundet viste og til Samerettsutvalget som hadde pekt på at det var nødvendig å utrede også kvenenes historiske og juridiske situasjon, men heller ikke dette kravet ble imøtekommet.
– Jeg husker at jeg fikk mye kjeft fra enkelte i det kvenske miljøet. Folk var misfornøyde og de mente at de samiske var forfordelt, og de lot meg høre det.

Ja for samisk-kvensk felleskap
Hun lot seg ikke knekke av kritikken, men flyttet til Nordreisa etter at hun var ferdig med rikspolitikken. Hun var med å starte Paaskifestivalen i 2007 og nå sitter som ordfører i representatskapet for Halti kvenkultursenter – og går på kvenskkurs, for å ta opp språket som faren mista.
Hun er glad for arbeidet med sannhetskommisjonen, eller forsoningskommisjonen, uansett hva det nå skal hete.
– Vi er jo et trestammers folk her i Nord-Troms, og vi har et felles tap. Vi har tapt like mye, og vi bør løfte oss opp i felleskap. Jeg skulle ønske at kvenene og samene kunne samles i en felles flokk, sier hun.

Johanne Sommersæter
• Stortingsrepresentant (SP) fra Finnmark i 1993-1997
• Statssekretær for samiske saker i Kommunal- og arbeidsdepertementet (Kommunal- og regionaldepartementet) fra høst 1997 til vår 2000
• Ordfører for representantskap for Halti kvenkultursenter IKS 2015-2019

 

Rammekonvensjonen
Norge var blant de første som undertegnet Den europeiske rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1995. Konvensjonen trådte i kraft i 1. februar 1998.
Ruijan Kaiku skal ha en serie artikler i løpet av året om hva Rammekonvensjonen har betydd før norske kvener. • Ruija oli ensimmäissii maita joka allekirjoitti Europan minoriteettikonvensuunin vuona 1995. Konvensuuni tuli voimhaan 1998. Tarkastelemma tänä vuona muutamassa artikkeliissa mitä konvensuuni oon merkiny kvääniile.