Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen har skrevet boken «Læstadianismens historie i Norge». (Kuva: Sigrun Høgetveit Berg/Orkana Forlag)

 

Fire års arbeid er i boks. Nylig ble boken «Læstadianismens historie i Norge» utgitt – og en god del av den er dedikert Nord-Troms.

 

Christer André Henriksen / Framtid i nord
redaksjonen@ruijan-kaiku.no

 

De siste fire årene har tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet jobbet med en bok om læstadianismens historie i Norge.

Ikke bare en bok, men det som i deres øyne forhåpentligvis vil bli magnum opus av alle bøker om bevegelsen.

– Vi håper dette blir det naturlige referanseverket om man lurer på noe om læstadianismen i Norge.

Det sier Bengt-Ove Andreassen, professor i religionsvitenskap ved UIT og én av tre forfattere bak boken.

Har samlet Nord-Troms etter krigen

Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

Ifølge forlaget skal dette være den første samlede fremstillingen av en religiøs bevegelse som har satt sitt preg på mennesker og lokalsamfunn på Nordkalotten og i Nord-Amerika over flere århundrer.

I boken følger man bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken.

– Man kan si at læstadianismen har samlet Nord-Troms i etterkrigstiden. Det har vært samlende for hele regionen og har bidratt til identitet og tilhørighet, forteller Andreassen.

Men har også splittet lokalsamfunn

Rolf Inge Larsen er førsteamanuensis i historie ved UIT. Larsen forteller at Nord-Troms var en inngangsport da vekkelsen kom til Norge.

– Historisk har det vært et kjerneområde, sier han.

I Nord-Troms er det bevegelsen Lyngen-retningen med samlingspunkt i Skibotn, som er særlig kjent.

Selv om Bengt-Ove Andreassen mener at læstadianismen har samlet Nord-Troms, er det også tilfeller av det motsatte:

– Læstadianismens plass i det moderne samfunnet har også bidratt til å splitte lokalsamfunn, spesielt gjennom splittelsen i Lyngen-retningen på 90-tallet.

Rundt 3000 ivrige læstadianere

I arbeidet med boken har trioen også reist en god del i landsdelen. Men det har ikke alltid vært like enkelt å komme tett på kildene, forteller Andreassen og Larsen.

– Det handler litt om at det å gå i forsamling og forsamlingsliv betraktes som en personlig sak.

Andreassen anslår at det finnes rundt 3.000 læstadianere i Norge som går i forsamling hver søndag.

– Men teller man hvor mange som deltar på storforsamling, eller stevner som man kaller det i Nord-Troms, så vil nok det tallet dobles, mener han.

– I og med at bevegelsen er en del av Den norske kirke, så finnes det ikke egne medlemsregister, legger han til.

– Det nyeste vi bringer til torgs

En ting som skiller denne boken ut fra andre bøker om læstadianismen, er at de, i tillegg til eget materiale, også har hatt tilgang på intervjumateriale som aldri før har vært publisert.

– Dette gir oss historiske linjer og ny kunnskap. Vi har fått stemmer fra fortiden som har vært utilgjengelig for oss, men som vi har fått lov å bruke, sier Rolf Inge Larsen.

Et tema som har vært dårlig belyst tidligere, men som trioen har klart å komme under huden på, er Alta-retningen.

– Det er kanskje noe av det nyeste som vi klarer å bringe til torgs, en sammenhengende historie om Alta-retningen, som ikke har vært skrevet om tidligere.

Vil Lyngen-retningen ut av kirka?

Men læstadianismen står ikke like sterkt i dag som den gjorde for 30 år siden, erkjenner Bengt-Ove Andreassen:

– Det store spørsmålet, etter min mening, er deres forhold til Den norske kirke.

Andreassen forteller at inntrykket hans er at flere menigheter, blant annet i Ofoten og Alta, forbereder et brudd med Den norske kirke.

– Man har utviklet egen liturgi for dåp, man har egen konfirmasjonsundervisning, egen nattverd og man gjør mer og mer uten at man er avhengig av prester fra Den norske kirke, sier han.

I Alta for eksempel, bygger Elvebakken Læstadianske Menighet et nytt bedehus på 1.000 kvadratmeter med en prislapp på 20 millioner kroner.

– Det legges opp til at man etablerer en menighet i veldig bred og moderne forstand. Og det handler om å lage et helhetlig tilbud for sitt miljø, uavhengig av Den norske kirke, sier Andreassen.

Men hva er tilfellet for Lyngen-retningen?

– Her har man i større grad valgt å holde fast på den kirkelige orienteringen og prøvd å søke tilpasninger i Den norske kirke. Og det har skapt interne diskusjoner det også. Man har hatt stemmer i Nord-Troms som ønsker at man søker mer ut fra kirken og etablerer egne alternativer, men enn så lenge har man valgt å bli værende i kirken.

Vil jobbe mer med tematikken

Historiker Rolf Inge Larsen sier boken er ment å være for alle.

– Og så er den ment å ha en vitenskapelig tyngde. Den skal være godt leselig for hvermannsen.

– Vi prøver også å få den geografiske bredden, slik at det ikke bare blir om Skibotn, vi prøver å dra det ut over hele Nord-Troms og landsdelen, sier han.

Til tross for boka, det siste er ikke sagt om læstadianismen, hverken i Nord-Troms eller i Alta eller hvor enn man er, mener Bengt-Ove Andreassen.

– Vi har kommet i berøring med en type tematikk som vi vil fortsette å jobbe med.

– Og som vi allerede jobber videre med, legger Larsen til.

Kan holde hviledagen hellig

Trioen bak boken ønsker å takke Tromsø forskningsstiftelse for støtten gjennom arbeidet. De retter også en stor takk til universitetet.

– De har vært veldig generøse med oss, understreker Larsen.

Boken vil i første omgang komme ut på norsk og engelsk. Deretter kommer en kvensk utgave ut på høsten.

– Og så har hverken vi eller forlaget klart å få finansiering til en samisk oversetting, og det er vi veldig lei oss for. Men vi har ikke gitt det opp helt enda.

I tillegg til Larsen og Andreassen, har Roald E. Kristiansen, pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap, bidratt til skapelsen av boken.

– Vi har bidratt nokså likt alle tre på det her.

Og nå som boken er ferdig og på tur ut i bokhandelen, kan trioen med god samvittighet holde hviledagen hellig.