Språk må læres etter tannlegemetoden, mener språkforsker og professor Trond Trosterud i Giellatekno ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

 

Språkprofessor mener det er best å lære et språk fort og hardt – både for din egen del, men også for dem som snakker og vil bruke språket.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

– Du vil ikke trekke ei tann i årevis. Lær deg språket fort og hardt og kom opp på et sånt nivå at du ikke hindrer andre folk i å snakke språket. Du vil ikke være den som stopper andre i å snakke språket,  men du vil forstå det så fort som mulig og styrke heller enn å svekke språkfelleskapet, sa språkforsker og professor Trond Trosterud ved Institutt for kultur og språkvitenskap, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet under Kvenseminaret 2019 i Tromsø nylig.

Trosterud fortalte om revitalisering av enaresamisk, som har pågått i Finland siden 1995, med en klar antydning om at det samme kunne og burde Norge gjøre for kvensk. Både barnehagen, skolen, foreldrene og staten har vært med i en felles satsing.

Det er denne type språkarbeid og satsing Trosterud omtaler som målrettet. Det er ikke snakk om sporadiske tiltak og midler, men et bevisst arbeid for å øke antallet språkbrukere i et språk som ellers ville dø ut.

–  Som resultat av det målrettete arbeidet har over 100 barn vokst opp med enaresamisk og 120 voksne har lært seg enaresamisk, etter tannlegemetoden. De får støtte av en levende skriftkultur med massemedia, et blad og Yle Sápmi på enaresamisk.

Trosterud fortalte at enaresamiske lærere, foreldre og andre språkbrukere flittig bruker E-ordboka, retteprogram og andre språkverktøy, opp til 1.000 ganger per døgn. Til sammenligning har det tilsvarende kvenske verktøyet, Nettidigisanat, 300 oppslag pr døgn.

–  Kvensk har stor nytte av det språkteknologiske og annet språkarbeid som er gjort for samisk, sier Trosterud.

Hvor står du i forhold til kvenskopplæring? (Powerpoint-bilde: Trond Trosterud)