(Illustrasjonsfoto: Arkiv/Heidi Nilima Monsen)
Svenske myndigheter i tenkeboksen: Hvordan skal vi gi barn og unge fra nasjonale minoriteter innflytelse?
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Svaret, i alle fall et stykke på vei, er å lage en veiledning for å hjelpe så vel kommuner og regioner som myndighetene selv. Veiledningen skal bidra til å gi barn og unge fra nasjonale minoriteter innflytelse, og lytte til de råd de har å bidra med.
Det er Lensmyndigheten i Stockholm som melder dette, i kjølvannet av en større veileder utarbeidet av myndigheten for ungdoms- og sivilsamfunnsspørsmål. I arbeidet ble det blant annet tatt i bruk intervju med dem saken angår, inkludert de ulike ungdomsforbundene til de nasjonale minoritetene. Her et utdrag fra sjekklisten som kommuner, regioner og staten selv forventes å forholde seg til:
«Det fins internasjonale konvensjoner og nasjonale lover som gir barn og unge spesifikke rettigheter. For å leve opp til barns og unges rettigheter skat kommuner, regioner og myndigheter ta hensyn til Barnekonvensjonen og gå ut fra et ungdomsperspektiv i oppdrag som berører barn og unge.
Minoritetsloven sier at barns og unges muligheter til innflytelse og samråd i spørsmål som berører dem særskilt skal fremmes. Måten det skjer på skal tilpasses deres forutsetninger. Å ha med et barnerettighets- og ungdomsperspektiv i virksomheten er dermed en grunnleggende forutsetting for implementeringen av minoritetspolitikken.»
I samme veileder klargjør myndighetene at de nasjonale minoritetene ikke er en enhetlig gruppe, men består av fem ulike grupper (samer, tornedalinger, finske, romani og jiddisch). Kunnskap om disse gruppene hver og for seg er utgangspunktet for arbeidet.
Veilederen kan være særlig aktuell for deg som jobber med barn og unge og minoritetsspørsmål også i Norge. Du finner den her:
