Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet. (Kuva: Arne Hauge)

 

Kvener og kvenske forhold var ikke omtalt i den forrige strategien til UiT Norges arktiske universitet. Da universitetsstyret i mai vedtok en ny strategi, gjeldende inn mot 2030, ble også kvenske forhold viet sin behøvelige plass.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Den ferske strategien til UiT Norges arktiske universitet, som gjelder fra 2022 til 2030, er delt inn i tre såkalte innsatsområder. Under hver av disse finnes en ambisjon, etterfulgt av fire punkter for å nå ambisjonen.

Det første innsatsområdet er «Arktis og nordområdene.» Her er ambisjonen at «UiT skal være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene.» Det er særlig dette innsatsområdet som er viktig i kvensk sammenheng, ettersom ett av de fire punktene for å nå nevnte ambisjon er å «styrke kompetanse om og for samiske og kvenske forhold.»

Les også: Vektla ansvaret til kvenenes universitet

«Vi skal være det ledende universitetet på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, kultur, kunst og samfunn, og på møtet mellom majoritets- og minoritetssamfunnet», står det i strategien.

Ligger til grunn

Ruijan Kaiku har vært i kontakt med rektor Dag Rune Olsen for å høre litt mer om hvordan det kvenske punktet i strategien vil slå ut i blomst. Han sier at de nevnte punktene vil ligge til grunn når strategien skal konkretiseres:

– Strategien vår, som ble vedtatt av styret i mai, skal konkretiseres i langtidsplan og tiltak for de ulike delene av organisasjonen. Da ligger det overordnede strategiske målet om å styrke kompetansen om og for kvenske forhold til grunn, sier han.

Han sier også at strategien som sådan er oversatt til kvensk.


Det er kunstneren Guttorm Guttormsgaard (1938-2019) som står bak den velkjente labyrinten på Universitetsplassen i Tromssa/Tromsø. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Må videreutvikles

Videre utfordret Ruijan Kaiku rektoren på å si noe om de kvenskrelaterte tilbudene UiT tilbyr i dag, og hvorvidt de har planer om å styrke satsingen som følge av den nye strategien. Han sier dagens satsing må utvikle seg videre:

– UiT tilbyr årsstudium og bachelor i kvensk og en kvensk og finsk master. I tillegg tilbyr vi et innføringsemne i kvensk i samarbeid med språksentrene. Fagfolkene våre har utviklet fleksible løsninger og nettundervisning i mange år, som har skapt dette gode og omfattende tilbudet. Satsingen er også utviklet og må utvikle seg videre i kontakt med interesseorganisasjoner og språksentrene, og ikke minst i rekruttering fra kommuner og kvenske lokalsamfunn.

Les også: Bekreftet ansvaret

– På UiT finnes det sterke fagmiljø som forsker på flerspråklighet, språkforholdene i Nord-Norge, og språkutdanningspolitikk for historiske minoriteter er en del av forskningsområdene. Et enda tettere samarbeid mellom de ulike fagmiljøene vil styrke forskningen på kvensk.


UiT Norges arktiske universitets navn foreligger på norsk og samisk, men har foreløpig ikke et offisielt kvensk navn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– En hedersbevisning

På spørsmål om rektor synes det er innafor å omtale universitetet som «kvenenes universitet», svarer han følgende:

– UiT Norges arktiske universitet er den eneste høyere utdannings- og forskningsinstitusjonen som har kvensk i fagkretsen, og vi har et særlig ansvar for kvensk. Strategien vår sier at vi skal være det ledende universitetet på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, kultur, kunst og samfunn, sier rektoren, og legger til:

– Jeg anser det derfor både som en hedersbevisning, og helt i tråd med våre strategiske prioriteringer, å bli omtalt som «kvenenes universitet.»

Ruijan Kaiku kommer tilbake med en egen sak rundt spørsmålet om kvensk navn på universitetet.