Ingeborg Arvola. (Kuva: Arne Hauge)

 

Forfatter Ingeborg Arvola ble overrasket. Hun trodde det handlet om «Kniven i ilden» da Kvääniteatteri tok kontakt i fjor høst. Hun ble veldig glad da det viste seg at det var «Buffy By» teateret var ute etter.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Kvääniteatteri tok kontakt på høsten, og jeg tenkte umiddelbart at det hadde noe med «Kniven i ilden» å gjøre. Alt handlet om den på det tidspunktet. Så det at det var «Buffy By» de ville ha kom ut av det blå.

Det sier Ingeborg Arvola, forfatteren som har ført de nevnte bøkene i penn, i forbindelse med at Kvääniteatteri skal lage teater av triologien hennes.

– Helt supert, tenkte jeg. «Buffy By» betyr mye for meg, så for meg er dette en kjempestor gave, som jeg gleder meg til å se, sier hun.

«Kniven i ilden» gikk for øvrig sin seiersgang på nevnte tidspunkt, og på senhøsten vant hun den prestisjetunge Brageprisen for årets beste norske roman i 2022. Senere ble boken dessuten nominert til Nordisk råds litteraturpris, hvis vinner skal kåres denne høsten.

Fan av Vikstvedt

Arvola sier at det kunne vært fristende å omskrive den selv, men er glad for at Lene Kongsvik Johansen er den som skal gjøre det.

Les også: Ingeborg Arvolas kritikerroste triologi blir teater

– For det første er det nok en utfordrende oppgave å skulle omskrive noe man selv har skrevet. Dernest ville jeg ikke hatt tid til det, da måtte timeplanen vært helt annerledes. Så det er veldig fint at noen andre gjør det, sier hun.

– Det gjør heller ikke noe at det er litt på avstand. Jeg kommer bare til å heie på det. Det skal jo bli noe annerledes enn i bøkene, sier hun.

Arvola synes det er artig at flere kjente teaternavn er involvert i produksjonen, og er trygg på at det kommer til å bli et godt resultat.

– Jeg er stor fan av Helén Vikstvedt som skal ha regien. Hun kommer til å passe perfekt inn i dette universet, sier Arvola.

– Og kventeateret har allerede hatt fine stykker og en fin utvikling. «Det usynlige folket» ble tatt så godt imot rundt om, jeg hørte snakk om det overalt i Oslo, så dette blir nok veldig bra, sier hun.

Les også: Kvensk litteratur til topps: Vant prestisjetung pris

– Hva tenker du om at kvenene har fått sitt eget teater, som kan gjøre nettopp slike ting?

– Jeg tror det er noe av det viktigste som har skjedd for å løfte det kvenske og norskfinske. Det er så synlig. Og det at de reiser rundt i hele landet er også veldig bra, sier hun.

Hun sier at det kvenske språket, uansett hva man måtte ønske å kalle det, er viktig for henne.

– Det fine med kunstfeltet er at man gjerne får språket med, uten at det behøver å bli en debatt rundt det, sier Arvola.

For hele familien

På spørsmål om hvorfor hun tror Kvääniteatteri har latt seg sjarmere av akkurat «Buffy By», svarer hun slik:

– Den passer nok bra som en familieforestilling, og kan derfor treffe litt bredt, sier Arvola.

– Gjennomgangstråden i historien er en fattig familie, noe som vil være gjenkjennbart for mange, vi har en del av dem i Norge også. «Buffy By» har med seg noe sårt, men er også morsom. Én av grunnene til det er nettopp denne fattigdommen, forklarer forfatteren.

Hun tror det nordlige og det kvenske også spiller inn.

– Det nordlige blikket kommer godt fram, og kanskje det var fristende for dem. Og så er mormoren, Olava By, egentlig kven. Selv om det ikke står svart på hvitt i boken, sier hun.

– Men det står i manuset. Og jeg som forfatter visste det da jeg skrev boken, legger hun raskt til.

– Hun er bare gift By, ler Arvola.

– Det kvenske var sånn sett ikke så viktig i «Buffy By.» Der var det ei frekk og frittalende bestemor, som var opptatt av religionen sin, som var det viktige.

Godkjente kvensk

Både i den nevnte storslageren «Kniven i ilden» fra 2022, så vel som i «Neiden 1970» fra 2015, er det kvenske aspektet lagt mer framtredende, forteller forfatteren.

– Da jeg skrev «Neiden 1970» ble jeg til og med utfordret av forlaget til å sette ord på akkurat det. Det var både litt skummelt og vanskelig. Det tvang meg til å tenke gjennom hva jeg kunne si. Samtidig opplevde jeg å bli bevisst på hvor lite jeg selv kunne, innrømmer Arvola.

Hun sier videre at «Buffy By»-romanene heller ikke inneholder noe kvensk språk, og i forbindelse med Kvääniteatteris søknad om midler ba Kulturrådet derfor om ei godkjenning fra henne på at deler av teksten i teateret skulle være på kvensk:

– Jeg bekreftet at jeg gjerne så deler av teksten på kvensk, sier hun.

Første gang

Til tross for at Arvola nærmer seg tredve utgivelser, og etter hvert også troner på toppen med beste roman, er dette første gang litteraturen hennes tas ut på teatergulvet.

– Jeg har jobbet med Samovarteatret og skrevet stykker for dem, men ja, dette er faktisk første gang litteraturen min skal ut på scenen, bekrefter hun.

Hun er glad for at det skjer nettopp hos Kvääniteatteri.

– «Buffy By» kunne ikke blitt oppdaget på et bedre sted, avslutter Arvola.