Kvensk Kirkeråd er en sak som engasjerer. Her ser vi kvenflagget utenfor Lakselv kirke. (Arkivfoto: Egil Borch)

 

Kåfjord kvenforening startet nylig underskriftskampanje for opprettelse av Kvensk kirkeråd. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Under årsmøtet til Kåfjord kvenforening – Kaivuonon kveeniseura fredag 19. februar ble det bestemt å starte underskriftskampanje for å få på plass et kvensk kirkeråd. Det tok ikke lang tid før kampanjen lå ute på nett og signaturene rauset på. De første timene fredag kveld hadde nesten 20 kvener støttet aksjonen, som spredte seg på sosiale medier.

– Dette er en sak som har summet lenge i kvenske miljøer, spesielt i Nord-Troms. Kvensk kirkeråd var også en av de innmeldte sakene til årsmøtet vårt, og vi hadde en fin diskusjon rundt dette, forteller lokallagsleder Elling Vatne .

Leder i Kåfjord kvenforening, Elling Vatne. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

Forsømmelse

Vatne sier han for tiden opplever en del uro knyttet til kirkas holdning til kvener.

– Vi mener at kirken ikke har vist kvenene den oppmerksomhet vi fortjener. Tvert imot opplever vi å bli skjøvet til side i kirkepolitiske debatter. Vi har opplevd å bli forsømt, og spesielt etter salmeboksaken hvor vi fortsatt ikke vet hvor vi står, har uroen vært sterk, sier Vatne. Han påpeker at kirka tradisjonelt har vært viktig for kvener, og at mange den senere tid har opplevd denne avstanden i kirkesaker som vond.

En av grunnen til at kvenforeninga mener det er viktig med et kvensk kirkeråd, er for å ivareta og utvikle relasjonen mellom kvenske miljøer og Den norske kirke, basert på inkludering, medbestemmelse og likeverd.

– Opprettelse av et kvensk kirkeråd vil bidra til forsoning, og vil styrke folkekirkens lokale forankring og ivaretakelse av den nasjonale minoriteten, står det i oppropet.  Videre peker de på at kvenene har vært utsatt for en hard fornorskningsprosess, der Den norske kirke har vært en sentral aktør.

Håper på dialog

De kvenske ildsjelene er glade for at flere kvener signerte kampanjen allerede samme kveld.

– Det er tydelig at dette er noe som opptar folk siden vi fikk underskrifter så raskt, sier Vatne. Han er spent på om kampanjen vil gi konkrete utfall.

– Vi håper at denne kampanjen vil føre til en bedre dialog mellom kirken og kvenske miljøer. Det er viktig for oss å sette fokus på dette, og det er viktig at denne diskusjonen kommer ut i det offentlige rom. Vi håper også at kirken ser det som i sin interesse å komme oss i møte, sier Elling Vatne.

Lisa Vangen. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

Ber om inkludering

Lisa Vangen fra Manndalen var den aller første som signerte oppropet fredag. Hun oppfordrer alle til å støtte opp om kampanjen, enten de er kven eller ikke.

– Dette er en svært viktig sak som alle bør skrive under på. Det er et kvensk ønske om et eget kirkeråd for å føle medbestemmelse og likeverd i Den Norske Kirke. Vi kjenner alle til den kirkas deltakelse i fornorskningsprosessen, og når en minoritet med denne bakgrunn ber om å bli inkludert så må man lytte, mener Vangen, og legger til:

– Jeg vil si det slik: de som IKKE vil at kvenene skal være inkludert i kirka slik de selv ønsker, trenger ikke skrive under. Alle andre bør gjøre det. Av solidaritet.

Stort engasjement

Lise Brekmoe. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

Lise Brekmoe signerte også helgens opprop. Hun sier at kvensk kirkeråd bør være en selvfølge.

– Jeg kan ikke skjønne hva som skal være årsaken til at det ikke skal opprettes et eget kvensk kirkeråd, all den tid det også finnes et samisk kirkeråd. Vår historie i nord er preget av de tre stammers møte, og kirka har vært en sentral del av dette – på godt og vondt. Kirka var en sentral institusjon i fornorskningsarbeidet, men kirkerommet har jo også vært stedet hvor folk møttes og var samlet i troen – det være seg kvener, samer eller andre. Det ble tolket på samisk og kvensk, salmene ble sunget på morsmålet og helt sikkert foregikk nok praten på kirkebakken på både samisk, kvensk og norsk. Når vi ser tilbake på dette fellesskapet som fantes helt frem til nyere tid, hvorfor er det slik at den ene gruppa i dag skal ekskluderes fra å delta i samtalene? Er det slik at det ikke er plass til alle, ei heller i 2021? sier hun.

Flere av dem som signerte oppropet, la også igjen kommentar på nettsiden om hvorfor de mener saken er viktig. Cathrine-Devida Kristiansen skriver at et kvensk kirkeråd vil bidra til forsoning, og vil styrke folkekirkens lokalforankring og ivaretakelse av den nasjonale minoriteten. Mens Lone Beate Ebeltoft fra Tromsø kommenterer at det er viktig å anerkjenne vår kvenske arv, på lik linje med den samiske og den norske arven.