Monica Dahl (til venstre) og Marit Reiersen, begge fra Troms og Finnmark fylkeskommune. (Foto: Arne Hauge)
Fjøsen og tilbygget på Repokoski har stor formidlingsverdi om vår tre-kulturelle forhistorie. Nå lever anlegget videre som en viktig arena for læring.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Først og fremst fredes fjøset og tilbygget som et kvensk kulturminne og som en del av Riksantikvarens fredningsstrategi. Men bygningene har flere fortellinger. Det har tilknytning til samenes bosetting i dalen, og vitner om samhandlingen mellom kvener og samer, og deres felles kulturarv.
Det sa fylkeskonservator Monica Dahl fra Troms og Finnmark fylkeskommune da det tidligere i høst var fredningsmarkering i Repokoski, Revforsnes i Lakselvdalen i Porsanger. Hun takket eierne Laila og Agnar Johansen for deres bidrag til den kvenske og samiske kulturarven, og sa seg klar over hvor lenge og hardt de har jobbet for bevaring.
Dalens bruk
– Den mangfoldige historien til fjøset og tilbygget har stor formidlingsverdi og vil fungere som læringsarena for de som vil vite mer om temaet. Det kan være med på å øke bevisstheten om dalens bruk, tradisjoner, historie, byggeskikk og jordbrukshistorie, sa fylkeskonservatoren.
Repokoski fredes som kvensk, men også som samisk. (Foto: Arne Hauge)
Fjøset på Repokoski ble sannsynligvis satt opp en gang i 1880-årene. Dahl klargjorde at de første kvenene kom til dalen ei god stund tidligere, trolig på 1700-tallet. Kvenene kom hovedsakelig fra finsk og svensk side av Tornedalen, og satte via blant annet elvefiske og jordbruk preg på Lakselvdalen.
Bygget sammen
Fjøset er en av de få bygningene som igjen etter krigen og er derfor særlig viktig for å vise bygningsarven i områder der det ellers er få fysiske spor tilbake til 1800-tallet, minnet Dahl om. Når det gjelder tilbygget, så ble det satt opp langt senere, etter krigen en gang. Det ble bygd sammen med fjøset med materialer man hadde for hånden, men ble flyttet litt unna under den restaureringen som i høst altså endte i nasjonal fredning.
Dahl nyttet høvet til å takke involverte, vi kan blant annet nevne Porsanger museum, der konservator Riinakaisa Laitila og historiker Arvid Petterson har søkt midler, skrevet rapporter og delt av sin kunnskap. Fjøsen er restaurert av Arne Graven, tilbygget av Bjarne Jolma. Håndverker Bror Ivar Salamonsen har bidratt, det samme har tidligere kultursjef Josef Lindbäck.
