Vil løse mysteriet om bestefaren

.

– Ingen vet helt sikkert hvorfor han valgte å flytte til Norge, forteller Gerd Steinneset Nilsen som deltok på slektsforskningskurs i Manndalen under Paaskiviikko.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Da Gerd Steinneset Nilsen fra Kåfjord meldte seg på Paaskiviikkos slektsforskningskurs hadde hun en forventning om å lære seg litt mer om sine kvenske røtter i Tornedalen.
– Jeg er veldig interessert i å lære litt mer om dem. Det hadde vært fint om dette kurset hadde hjulpet meg på den veien, sier hun.

Mysteriet om bestefaren
Hun kan fortelle at hun vet lite fra før om sine tornedalske røtter.
– Jeg har leitet litt i gamle kirkebøker, og på min mors side fant jeg ut at bestefar var sønn av en som het Robert Israelsen som var født i 1852 i Muonio.  Og jeg lurer på hvorfor han havnet der, når hans mor igjen, min tippoldemor, ligger begravd i nedre Kalix. Hva har egentlig skjedd her? Ingen har kunnet fortelle meg noe om dette. Og hvorfor valgte han til slutt å flytte til Norge? Jeg har så mange spørsmål rundt dette som jeg ønsker å få svar på. Dette er et mysterium jeg har lyst til å finne mer ut av, sier Steinneset Nilsen.

Da hennes bestefar døde i 1954, var hun akkurat født og derfor ble hun aldri kjent med han. Hun fikk heller aldri spurt moren skikkelig om bestefaren sin før hun døde.
– Hun husket ikke eksakt navnet hans, bare deler av det, og da jeg fikk søkt han opp i noen arkiver viste det seg at han hadde ett helt annet navn enn det som hun hadde fortalt. Da ble jeg virkelig forfær! sier hun.
Moren trodde faren bare het Bernhard, men det viste seg at det var bare det tredje navnet hans.
– Hans fulle navn var faktisk Albert Israel Bernhard. Det stemte med fødselsåret og opplysningene om at han var gift med min bestemor, sier hun og røper at det har vært vanskelig å nøste fram opplysninger når hun ikke visste hans fulle navn.
– Det virker ikke som om de var så opptatt av å bruke alle navnene på den tida. Når man ikke har alle opplysningene, ser man jo hvor vanskelig det kan være å finne videre ut av slektshistorien. Derfor er det så fint at man kan få hjelp til det her på kurset, sier hun.

Vær kritisk til kilder
Feilregistrering av navn kan gjøre slektsforskningen vanskelig, men ikke umulig, mener kursholderne Alf E. Hansen og Bente Nordhagen fra Slekt og Data, tidligere DIS-Norge.
– Det finnes for eksempel mye informasjon på kirkegårder. Jeg har blant annet funnet unik informasjon om navn på min egen slekt kun på gravstein. De var registrert på et annet navn andre steder. Men også gravsteiner kan også ha feil, presiserer Hansen.
– Vær kritisk til kilder som kirkebøker og bygdebøker. Det finnes en del feil, ofte fordi prestene eller de som førte disse bøkene ikke kunne finsk og dermed kunne ting bli skrevet feil. I tillegg ble det slik at da en måtte ha norske navn for å erverve jord, var det også mange som endret navnet sitt på grensen. Da kan det være vanskelig å finne deres aner igjen, sier Nordhagen som påpeker at kirkebøker og bygdebøker likevel kan gi en del viktige pekepinner på den en leter etter.

Utfordrende over landegrensene
Hansen kan fortelle at det ikke nødvendigvis er mer utfordrende å leite etter slekt i Tornedalen enn i Norge, men at en må regne med å måtte betale litt for å få tilgang til denne informasjonen.
– Dersom en velger å betale, kan en få tilgang til ulike registre hvor en enkelt kan søke etter navn. I Sverige fungerer registrene ganske greit, men det er litt mer utfordrende på finsk side dersom en ikke kan språket. Det finnes tilsvarende registre i Sverige og Finland som vi har gjennom Slekt og Data her i Norge, sier Hansen som presiserer at man nok skal klare å finne slekt i Tornedalen uten å betale for registre også.
– Man kan jo for eksempel også bruke søkeverktøy som Google. Det kan være mye mer tidkrevende, men en kan snuble over viktige pekepinn i etterforskninga, sier han.

Vil lete på kirkegårder
Gerd Steinneset Nilsen sier at hun nå vurderer å dra over grensa for å nøste videre i slektsmysteriet.
– Gjennom jobben som kulturkonsulent er jeg ofte nedover Tornedalen på møter med Tornedalsrådet, og hver gang jeg kommer dit tenker jeg at jeg skal besøke kirkegården for å se om jeg finner noen Israelson som jeg kan være i slekt med, sier hun.
– Min søster har besøkt kirkegården der min tippoldemor er gravlagt, og dit vil jeg også dra en gang. Dette er jo tross alt mine røtter, og jeg har sikkert mye slekt i Tornedalen som jeg ikke kjenner til, så det vil jeg finne mer ut av, sier hun og røper at hun merker at når hun kommer til Tornedalen så er det som om en del av hjertet hennes ramler på plass.

Med hjerte i Tornedalen
– Det er tydelig at det ligger røtter i meg som tilhører det området, for når jeg kommer dit så føles det nesten som å komme hjem. Jeg syns det er litt rart med den følelsen, derfor tenker jeg at jeg ikke føler meg fullstendig før jeg vet mer om mine røtter derfra. Jeg har lyst til å få mer helhet i meg selv og finne ut hvorfor jeg har denne dragningen til Tornedalen. Hva er det som gjør at jeg er så veldig opptatt av å finne ut av disse tingene? Det er jo en del av min identitet som jeg vil finne mer ut av, og jeg håper jeg får hjelp til det når jeg får vite mer om slekta, sier hun.