Eventyrlig satsing fra Tove og Hanne Jorunn

Varis ja harakka: Tove Raapana Reibo (til høyre) er språk- og prosjektarbeider ved Halti kvenkultursenter. Hun har oversatt og tilrettelagt teksten til eventyret. Hanne Jorunn Woldstad har laget illustrasjonene. – Vi ser fram til boklansering på nyåret, sier eventyr-duoen. (Foto: Arne Hauge)

 

Halti kvenkultursenter fikk nok av løse ark og gamle hefter, de ville gi ordentlige bøker til kvenske barn. Først ut er eventyret om kråka og skjura – og den sultne reven.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har likt denne jobben så godt at jeg ikke ville den skulle ta slutt. Det siste bildet ble mer og mer detaljert for å drøye tiden, sier Hanne Jorunn Woldstad, illustratøren bak den kvensk-norske barneboken «Varis ja Harakka, Kråka og skjura.»

Oversetterjobben tok Tove Raapana Reibo seg av. Som folkeeventyr flest fins nok også Kråka og skjura i ulike varianter rundt om i verden, men ved å gjøre jobben på nytt fikk Tove bearbeidet teksten så eventyret ble best mulig tilrettelagt for barn. På begge språkene. Utgangspunktet, sier Tove, var den kvenske originalteksten som i sin tid ble samlet inn og nedtegnet av Johan Beronka.

Ark, hefte, bok

Det var i 2015 at Tove og dem startet med å oversette kvenske eventyr.

– Det begynte med den årlige bokbussturneen, den vi har hvert år sammen med samisk språksenter i Kåfjord. Vi ønsket å fortelle for barna fra kvenske bøker, men det fantes nesten ingen ting. Da begynte vi å oversette eventyr til kvensk, og eventyret om Kitsi, geitekillingen som kunne telle til ti, var først ut, sier Tove.

De løse arkene vokste til et hefte som ungene selv illustrerte, men da ideen om bok tok form, gikk Tove for full revisjon også på det visuelle. Hanne Jorunn har før illustrert for lokale kvenske prosjekter, og etter sysling i rykk og napp i ett år kombinert med jobben som lærer og rådgiver ved Storslett skole, endte det med ti flotte tegninger som nå skal inn mellom to permer.

Gjør alt selv

Boka skal i trykken i disse tider, og ut til folket på nyåret. Trolig i februar, sier daglig leder ved senteret, Pål Vegard Eriksen.

– Da kan jeg love en hyggelig boklansering her ved Halti kvenkultursenter, sier Eriksen, som bekrefter at de selv tar forlagsjobben.

– Vi lager boka ferdig og trykkeklar her ved senteret. På det viset har vi full kontroll over hele prosessen, sier han. Og da det fins mange andre fortellinger enn den om kråka og skjura, kan det bli flere bøker ut av den eventyrlige satsingen, får vi det bekreftet.

Naturtro innsikt

Vi lar være å røpe for mye av innhold og tegninger, men historien forteller altså om skjura med unger som frister reven til rov. Pluss den gløgge kråka som kommer skjura til unnsetning. Woldstad har bevisst brukt det vakre, nordnorske lyset til å framheve hovedmotivene i tegningene, som framstår fargesterkt og troverdig. Dyreadferden er tatt på kornet, den bevitner en illustratør med innsikt i naturen.

– Valget ble det unger flest liker, naturtro tegninger uten fotografisk likhet, sier Woldstad, som er utdannet innen tegning og visuell kommunikasjon.

– Jeg tenker tilbake på min egen barndom når jeg tegner. Tenker på hva som var oppmerksomhetsskapende for meg da jeg var liten, sier hun. I blandingsteknikken har hun brukt akvarell, penn og tørrpastell, det siste i form av kritt eller blyant.

– Litt av alt, og resultatet er jeg godt fornøyd med, sier hun.