Nytt liv for Jomiskobadstua

Jomiskobadstua var pregest av tid, vær og vind før den nylig ble restaurert (Foto: Varanger museum/Barest)

 

Etter møysommelig restaurering kan eierne av Jomiskobadstua ta i bruk den gamle badstua igjen.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

For rundt hundre år siden ble Johan Petter Jomisko avbildet av Jenny Paulaharju foran badstua si på Høyvik i Vadsø. Den gangen var Jomiskogården kjent for å være en av de staselige gårdene i området. Siden den gang har den gamle gården forsvunnet, blant annet på grunn av en kommunal brannøvelse på åttitallet. Igjen sto badstua. Etter at vær, vind og tidens tann hadde gjort badstua bortimot falleferdig og med litt for god trekk, ble det igangsatt nødreperasjoner i 2017 ved hjelp av fylkeskommunen og Varanger museum. Nå er den private badstua ferdig restaurert og igjen klar til å varme badstuhungrige Høyvikinger.

– Vi er veldig glad vi har en håndtverker lokalt som kan med antikvarisk restaurering, sier Tove Kristiansen ved Ruija kvenmuseum. Hun viser til Pål Ballo i Barest AS som har stått bak den møysommelige jobben med å gjøre reperasjoner og skifte ut deler på den gamle badstua.

Viktig kultturminne

Museet er svært glade for at den gamle badstua nå er tatt vare på.

– Slike bygg er viktige fordi det viser en del av vår kulturhistorie, både av materiell og immateriell art. Den viser de tradisjoner og levemåter som har vært her. Denne badstua er også i høyeste grad kvensk kulturhistorie, sier Kristiansen.

Badstua og gården i Høyvik skal ha blitt omtalt flere ganger i Samuli Paulaharjus bok «Kvenene – et folk ved ishavet».

–Det er jo veldig morsomt at vi har bilder av badstua slik den var for hundre år siden, konstaterer Tove.

Opprinnelig røykbadstu

Jomiskobadstua skal være bygd omtrent 1860, og er et lite bygg på en etasje bestående av at badsturom og et lite omkledningsrom med et torvkledd saltak. Tove forteller at den opprinnelig var det en røykbadstu, men at den senere ble vedfyrt da eier bygde badstuovn av et ombygd oljefat. Badstua skal også ha fungert som sykestue hvor det ble drevet koppebehandling, og gårdeier hadde eget koppeutstyr som hang i bislaget. Badstua har vært aktivt i bruk til utpå 1960-tallet.

– Man kan se at denne badstua har gjennomgått fra å være røykbadstu til å bli vedfyrt. Det var også et tegn i tida at man bygde om fra røykbadstu til vedfyrt badstu. Det var også vanlig at man bygde om badstuer til for eksempel smier, slik de gjorde på Tuomainengården, sier hun.

Gjenbruk

Under nedtakingen kunne man se de ulike materialene som var brukt. Taket besto av tjærepapp, never og torv, og mellom laftestokkene var det tettet med mose og striesekker. Varanger museum beskriver at veggene i badstua var sotet etter gammel røykbadstu, men stort sett intakt. Innvendig var det gamle kassebord fra blant annet melkekasser og margarinkasser som var brukt som innvendig panel. Ovnshjørnet hadde spor av branntilløp, og her var panelet ødelagt. Gamle radiatorer var brukt som beskyttelse mot varme bak ovnen. Den gamle badstuovnen var til dels rasert etter en brann. Den besto av et oljefat fylt med stein, under var et fundament av teglstein og naturstein og med et fyringskammer.

– Mye materiale var ødelagt og råteskadd. Blant annet måtte alle bunnsvillene skiftes ut, og deler av nordveggen der det tidligerevar støpt betong ble også byttet ut. Det er også artig å se hvordan man har gjenbrukt blant annet margarinkasser som veggplanker. Det viser mye om tiden og hva som har skjedd underveis, forteller Tove Kristiansen entusiastisk.

Møysommelig arbeid

Etter at badstua hadde blitt restaurert i Barest’ verksted, ble det satt opp igjen i Høyvik, på akkurat samme sted det i sin tid ble bygd opp. Taket fikk ny never fra Russland, samt ny torv. Ovnen ble rekonstruert og murt opp igjen i samme stil som den som var der tidligere. Benker og inventar er også restaurert og satt opp igjen, og de gamle kassebordene fra melkekasser, margarinkasser og så videre, ble gjenbrukt og satt opp mot nordveggen med tekstene inn mot rommet som en kuriositet og vitne om tidligere tiders gjenbruk av materialer.

– Det har vært utfordrende å få tak i materialer, deriblant never fra Russland. Det tok litt tid, innrømmer Kristiansen.

Bør brukes

Badstua er nå klar for nytt bruk, og Kristiansen mener at det aller beste bygningsvernet er at byggene brukes, fremfor å bare bli stående urørt.

– Det aller beste er at de kan vernes ute i kulturlandskapet der de ble bygd opprinnelig, sier hun.

– Har du selv fått testet denne badstua?

– Hehe, nei. Jeg har min egen badstu, men jeg håper eierne i Høyvika vil bruke denne, sier hun.