Hans-Jacob Bønå (t.v.) og Olli Rainio gratulerte hverandre med en ny samarbeidsavtale mellom de to store områdene i nord. (Kuva: Trond Magne Henriksen)
Finnmark og Lappland styrker samarbeidet om blant annet samferdsel, beredskap og regional utvikling gjennom en ny avtale.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
En litt høytidelig begivenhet fant sted i Rovaniemi onsdag 11. november, da Finnmark fylkeskommune og Lapin liitto (Lapplands forbund) signerte en ny samarbeidsavtale for perioden 2026–2029
Det var fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå, og den politiske lederen for Lappland, Olli Rainio, som sto for signeringen.
Felles interesser
– Finnmark og Lappland har mye felles. Derfor har vi nå inngått en historisk samarbeidsavtale, sier Bønå.
Fra venstre: assisterende fylkeskommunedirektør Heidi Brandt, fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, Olli Rainio og Hannu Takula fra Lapin liitto/Lapplands forbund. (Kuva: Trond Magne Henriksen)
Den er først og fremst en strategisk ramme for tettere samarbeid mellom de to regionene på fem hovedområder: grønn omstilling, samferdsel og infrastruktur, bærekraftig utvikling med deltakelse fra urfolk, digitalisering og innovasjon, samt samfunnssikkerhet og beredskap.
Vil utvikle regionene
Den forrige avtalen ble inngått i 2017. Den nye favner bredere og skal bidra til attraktive og livskraftige samfunn i nord.
På Nordkalotten står vi overfor mange av de samme utfordringene. Blant annet befolkningsutvikling, mangel på arbeidskraft og behov for bedre infrastruktur og samferdsel.
– Bare tenk samferdsel, som er avgjørende; om lag 70 prosent av godstransporten til Finnmark går via Finland. Derfor vil et godt samarbeid styrke transportkorridorer og regional konkurransekraft, sier fylkesordføreren.
Trygghet i en urolig tid
Samfunnssikkerhet og beredskap har også fått en tydelig plass i avtalen. Bønå understreker at den endrede geopolitiske situasjonen gjør samarbeidet enda viktigere, og at Finlands NATO-medlemskap gir nye muligheter.
– Jeg er overbevist om at tettere regionalt samarbeid bidrar til stabilitet, motstandsdyktighet og trygghet i nord, sier han.
Hans-Jacob Bønå og Olli Rainio delte gaver seg imellom. (Kuva: Trond Magne Henriksen)
Sterke historiske bånd
– Vi har sterke folk-til-folk-bånd på tvers av grensen, og vi har historisk samhandel og tett kontakt mellom lokalsamfunnene, sier fylkesordføreren.
Han trekker fram felles historie, kultur og røtter, inkludert finsk innvandring/kvensk tilstedeværelse i Finnmark.
De historiske forbindelsene danner også et viktig grunnlag for videre samarbeid. Den nye avtalen omfatter blant annet energi, mineralressurser, reiseliv, utdanning og kultur.
Samisk kultur, tradisjoner og urfolksrettigheter har en tydelig plass i avtalen, og norsk-finsk/kvensk litteratur er særskilt nevnt som et område for kultursamarbeid.
Mer enn et vedtak
Olli Rainio fra Lapin liitto sa i sin tale under signeringen at avtalen er et viktig steg for samarbeid, og mer enn bare et vedtak.
– Vi har mange av de samme utfordringene. Sammen er vi sterke i nord, og vi må ta i bruk våre løsninger.
Selv om avtalen ikke inneholder mange konkrete tiltak, legger den grunnlag for flere felles prosjekter. Målet er at det tettere samarbeidet skal gi konkrete resultater for innbyggere og nærlingsliv på begge sider av grensen.
