Årets statsbudsjettforslag er ikke bare godt nytt for de nasjonale minoritetene. Hilja Huru reagerer på at potten som blant annet gir driftstilskudd til de kvenske organisasjonene senkes. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

 

– Slik det er i dag er det en umulig oppgave for oss å ivareta det kvenske folkets behov og rettigheter slik vi ønsker og mener er absolutt nødvendig, sier Hilja Huru i NKF-RK. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å redusere kap. 567 post 70 Nasjonale minoriteter fra 7.293.000 i fjorårets budsjett til 7.257.000 i årets forslag. Dette er en nedgang på 36.000 kroner.
Til sammenligning viser regnskapet for 2018 at man brukte 7.393.000 av denne potten i fjor, altså 46.000 kroner mer enn kommende års budsjettforslag. Dette betyr altså at de nasjonale minoritetene får en del mindre å rutte med i ordningen, som er laget for å styrke sin kultur, språk og egenorganisering.

– Vi har over flere år fremhevet at det er demokratisk problem at vi ikke får ressurser nok til å ivareta rollen som talerør for vårt folk. Etableringen av Sannhets- og forsoningskommisjonen aktualiserte dette da vi var de eneste som sørget for at det kvenske folket fikk være med å påvirke mandatet og sammensetningen. Det tok en stor del av både menneskelige og økonomiske ressurser i årene 2017-2018, som vi fremdeles i 2019 må kompensere for med et meget stramt økonomisk budsjett, sier NKF-leder Hilja Huru.

Denne tilskuddsordningen har fungert både som driftstilskudd til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttilskudd. Blant annet har Norske kveners forbund, Kvenlandsforbundet og Norsk-finsk forbund vært avhengige av driftstilskudd fra denne potten.

Umulig oppgave

– Slik det er i dag er det en umulig oppgave for oss å ivareta det kvenske folkets behov og rettigheter slik vi ønsker og mener er absolutt nødvendig. Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som Norge har sluttet seg til, forutsetter at minoritetene skal settes i stand til å sikre sine interesser og et grunnleggende prinsipp er formaliserte ordninger for konsultasjon, sier Huru.
Prosjekttilskudd blir gitt til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak med virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter, og tilskudd gis til tiltak som bidrar til formidling av kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, styrking av minoritetenes språk, identitetsskapende arbeid rettet mot barn og unge, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene

Ny forskrift på høring
I forbindelse med at Kulturrådet overtok forvaltningen av ordningen i 2019, blir det utarbeidet en ny forskrift om tilskudd til nasjonale minoriteter. Forskriften skal sendes på høring høsten 2019, og tildelingskriteriene kan bli justert som følge av høringen.
– Kulturrådet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen, står det i Statsbudsjettsdokumentene.

NKF-RK mener imidlertid helheten for kvenske midler må tas i betraktning.
– Vi mener det riktige er at også støtten til de kvenske interesseorganisasjonene forvaltes av Troms og Finnmark og vi tror at Troms og Finnmark er klare til å ta et tydelig nasjonalt ansvar for alle kvenske midler med gode prioriteringer i samarbeid med oss, sier Huru.