– All grunn til å være fornøyd med resultatet, sier Alf E. Hansen om kaia under pakkhuset i Kjækan. Hansen har for øvrig fotodokumentert restaureringen av dette unike anlegget i Kvænangen i Nord-Troms. (Foto: Arne Hauge)

 

Restaurerte kaia i Kjækan.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kjækan er et sted hvor 3 kulturer møtes, og stedets pakkhus og kaianlegg har klare elementer av kvensk byggeskikk.

– Det er korrekt, og så vidt meg bekjent, er pakkhuset i Kjækan det eneste i Troms bygd av elementer fra tyskerbrakker, sier fotograf Alf E. Hansen.

Det var for et par, tre år siden at lokale krefter spurte om Hansen kunne fotodokumentere det gamle pakkhuset i Kjækan, samt også brygga som holder pakkhuset oppe. Og mens pakkhuset har fått seg en smule vanlig vedlikehold, er kaia grundig restaurert, dette i samarbeid med Riksantikvaren.

Kommer lokalbåten?

– Et skikkelig risikoprosjekt. Kaia hadde ikke sett vedlikehold på alt for lenge, sier Hansen, som sier at man lokalt i Kjækan har nye og videre planer for anlegget. De ønsker nemlig å utvide kaia.

Mellom bølgeblikk og taktro er det opprinnelig lagt spon. Det er typisk
kvensk på hele Nordkalotten.

– De ser lokalt for seg et byggetrinn til, hvor kaia utvides mot sjøen slik at større båter kan legge til. Men klart, det er et økonomisk spørsmål. Men hvem vet, kanskje kan lokalbåten igjen begynne å anløpe Kjækan, sier kulturminnedokumentøren. Pakkhuset var i gamle dager lager for mengder av tørrfisk, og bygget er unikt, sier han.

Meget spesielt

– Trolig må vi ut av fylket, til Storvika i Alta kommune for å finne det nærmeste bygget med elementer av tyskerbrakker. I tillegg var det opprinnelig lagt spontak mellom bølgeblikk og taktro, og denne kvenske byggeskikken med spon på lekting, finner vi relativt få steder i Troms. Det gjør pakkhuset her i Kjækan meget spesielt, sier Hansen. Bølgeblikk ble lagt grunnet lekkasje i det opprinnelige taket. Det hadde vært flott med spontak igjen, sier hansen, men et stort økonomisk løft å få det til.

– Jeg er utrolig glad for at lokale krefter tok vare på anlegget, inkludert spontaket og kaistolpene. De aller fleste av stolpene var i god stand, og vil gjøre nytten sin i lang tid, sier Hansen.

Under kaia er det i dag et vakkert, rustikt syn.

Riktig nok er det tatt noen snarveier; som bruk av galvaniserte bolter i stedet for jernbolter, men en slik detalj utført av praktiske hensyn kan man fint se gjennom fingrene med, sier han.

Har fulgt vennens arbeid

Man kunne tro at fylkeskommunens egne tradisjonshåndverkere tok seg av restaureringen av kaia, men nei, det var Hansens gamle kjenning Steinar Bach som hadde ansvaret for det. Bach er arbeidsdykker som for mange år siden bosatte seg i området, og som har tatt seg av dykkerarbeidet ved mang en kai- og brubygging.

– Min gode venn Bach hadde blant annet ansvar for undervannsarbeidene med brupilarer for Kvalsundbrua og Sørstraumbrua, og jeg fulgte med på prosjektet da de holdt på i Narvik med utskipningsarbeidet til LKAB. Jeg har allerede fra syttitallet fulgte mange av disse byggeprosjektene, i regi av Bach og andre.

– Han fortjener honnør, det samme gjør de lokale ildsjelene. En kjempejobb er gjort her i Kjækan. Jeg gleder meg til resten, sier Hansen.