Flaggfiasko i Bergen: Nektet å følge etablert praksis

Forretningsutvalget i Bergen kommune var samlet tidligere denne uka og diskuterte blant annet den manglende flaggingen på Kvenfolkets dag. (Skjermbilde Bergen kommune)

 

Byrådets flaggnekt i Peruna/Bergen den 16. mars ble gjenstand for debatt i tirsdagens forretningsutvalg. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

I fjor høst møtte Bergen-ordfører Marit Warncke representanter for nasjonale minoriteter og urfolk, hvis hensikt var å inngå avtale om samarbeid for å styrke minoritetenes rettigheter.

– Bergen skal være en åpen og inkluderende by for alle. Det er viktig for Bergen at urfolk og nasjonale minoriteter, som har en lang og viktig historie både i byen og regionen, blir både sett og hørt som en del av mangfoldet i Bergen.

Les også: Denne kommunen skal styrke minoritetenes rettigheter

Men på Kvenfolkets dag den 16. mars i år var det lite inkludering å spore. Til tross for at kommunen flagget både i 2022 og 2023, satte det nye byrådet foten ned og sa nei til flagging denne dagen.

En som reagerte var Henrik Madsen fra Kvääninuoret og Norske kvener Vestland, som samme dag hadde et innlegg i Bergens Tidende der han skrøt av kommunens flagging.

«Den påstanden må rettes litt på etter at jeg var innom sentrum i dag», skrev han i en facebookstatus den 16. mars, og fortsatte:

«Bergen kommune har glemt oss i år. Verken vaktsentralen eller Brannvesenet (som har ansvaret for selve heisingen) tør heise noe før byråd sier noe.»

Flaggstanga forble tom resten av dagen.

Tok opp saken

Tirsdag 19. mars, tre dager etter Kvenfolkets dag, var forretningsutvalget i Bergen kommune samlet. Utvalget består av ordfører, varaordfører og alle utvalgsledere og nestledere.

Her ble den manglende flaggingen gjenstand for debatt, etter at Rødts Mailiss Solheim-Åkerblom og Tor Håkon Bakke fra MdG hadde meldt inn hver sin sak, noe forretningsutvalget behandlet under ett.

Solheim-Åkerblom fikk åpne ballet, og bemerket blant annet at Bergen kommune har flagget på Kvenfolkets dag både i 2022 og 2023. Hun gjorde samtidig utvalget oppmerksom på at kvenflagget ikke står omtalt i kommunens flaggreglement.

Tidligere byrådsleder Rune Bakervik (Ap) og tidligere ordfører Linn Kristin Engø i forkant av Kvenfolkets dag i fjor. (Kuva: Asle Bentzen)

– Men bystyret har gitt byrådet fullmakt til å beslutte flagging ved markering av «allmenn interesse.» Dette har det forrige byrådet ansett Kvenfolkets dag å være, påpekte hun.

– Vi i Rødt var innstilt på å se Kvenflagget utenfor rådhuset den 16. mars, men det var ikke der. Da en av våre representanter, Henrik Madsen, tok kontakt med kommunen, vaktsentral og brannvesenet, så fikk han beskjed om at «vi tør ikke heise noe flagg før byrådet har uttalt seg», sa Solheim-Åkerblom.

Madsen skal også, ifølge henne, ha vært i kontakt med ordfører som igjen kontaktet byrådsavdelingen, og fikk beskjed om at byrådsavdelingen hadde sagt nei til flagging på Kvenfolkets dag.

– Så jeg lurer på hvorfor vi ikke flagget på Kvenfolkets dag i år, og hvilke vurderinger byrådet har gjort for å si nei når man har etablert en praksis de foregående år, sa Rødt-representanten.

Skyldte på reglementet

Byrådsleder Christine B. Meyer (H) fikk så ordet.

– Vi forholder oss til flaggreglementet i Bergen kommune som ble vedtatt av bystyret i 2022. Det var også slik at vi heller ikke mottok en søknad fra kvenfolket om å flagge på Kvenfolkets dag, og det har tidligere år blitt sendt søknad.

– Men dersom bystyret ønsker at det bør være en del av flaggreglementet, så imøteser vi gjerne at dere etterspør en sak der vi legger fram dette og inkluderer Kvenfolkets dag i flaggreglementet, sa Meyer.

Skuffet og forbauset

Rune Bakervik fra Arbeiderpartiet, repliserte med det han kaller «en kjent setning i Bergen»:

– Det er at når man har gjort noe to ganger, så er det en tradisjon. Det tenkte nok kvenfolket også når de ikke søkte, fordi de tok flaggingen som en selvfølge, sa Ap-representanten.

Les også: Bergen kommune flagger også i år

Han viste til at kommunen nettopp hadde hatt en sak om flaggreglement.

– Det var en stor debatt om det og da ble man enige om de reglene som skal gjelde, så vi var nok flere som ble både skuffet og forbauset når det ikke ble flagget for kvenene i år, sa Bakervik.

Han ville ha svar på om det stemte at byrådsavdelingen aktivt hadde sagt nei til å flagge.

– For i så fall setter man jo blant annet ordfører i en meget ubehagelig situasjon. De nasjonale minoritetene inviterer ofte ordfører til å tale på arrangementer og slikt. Dette har kommunen vært veldig velvillig til å gjøre, noe som blir høyt verdsatt, og da kommer ordfører i en kjempeskvis dersom man samtidig som Bergen kommune ønsker å hilse de på dagen, faktisk vet at man aktivt sier nei til flagget deres, påpekte han.

Aktiv tilnærming

Tor Håkon Bakke, som også hadde meldt inn saken til møtet, etterlyste en mer aktiv tilnærming fra byråden.

– Jeg har ikke reglementet foran meg, men husker bystyredebatten veldig godt. Det var en grundig behandling der, noe jeg også erindrer fra byrådsrundene man hadde. Man ønsket ikke en lang liste med flaggdager i reglementet, men en aktiv politisk tilnærming fra byråden og ordføreren når det kunne oppstå situasjoner, eller markeringsdager som Kvenfolkets dag, sa MdG-representanten.

Han påpekte videre at flagget ble kjøpt inn og at man har flagget tidligere.

– Alt skal egentlig være på stell. Så jeg undrer meg over den passive tilnærmingen.

Han sa videre at det vil komme flere slike dager, og at det ligger forventninger der ute, før han utfordret byråden til en litt annen modus framover.

Ville ikke forskjellsbehandle

– Ett av argumentene for å ikke ta inn 16. mars i reglementet var at vi har fem nasjonale minoriteter, og at ikke alle disse har et eget flagg, påpekte Mailiss Solheim-Åkerblom.

– Man ønsket ikke å forskjellsbehandle, men det var god stemning for at man burde flagge på de dagene der flagg er tilgjengelig, fortsatte hun.

Hun påpekte at Bergen har kvenflagg, og ville ha svar på hvorvidt byråden vil si ja dersom det kommer en søknad fra kvenene neste år, ettersom manglende søknad var et argument for manglende flagg i år.

Nytt byråd

Byrådsleder Meyer fikk så ordet:

– Begrunnelsen for å ikke si ja denne gangen – og nå skal vi huske at det har vært skifte av byråd – er at det ikke forelå en søknad. Jeg valgte derfor å forholde meg til flaggreglementet, selv om jeg ble gjort oppmerksom på at det var Kvenfolkets dag.

– Jeg er ikke så veldig kjent med tanker og rutiner fra tidligere byråd, erkjente hun, og sa at hvis det kommer en søknad, så må det gjøres en konkret vurdering for hvorvidt det skal åpnes for flagging eller ikke.

Ingrid Nergaard Fjeldstad fra Venstre uttrykte ønske om å se på reglementet «en gang for alle», og mente at en søknad for hver gang «er en veldig byråkratisk løsning.»

– Spesielt for Kvenfolkets dags del som kommer til fast tid hvert år.

Bevisst holdning

Even Oleson Sørland (Ap) sa seg forbauset over at byrådsleder ikke kan si «ja, selvfølgelig skal vi flagge på Kvenfolkets dag.»

– For selvfølgelig skal vi fortsette med det, anmodet han.

Han mente årets handlinger kunne tolkes som en bevisst holdning fra byrådet om å endre den praksisen som forelå.

– Det er ingen formkrav i flaggreglementet til en søknad når det gjelder Kvenfolkets dag, sa Sørland, og viste til punkt 4 i reglementet.

– Vi i Bergen krever ikke at en nasjonal minoritet skal søke kommunen hvert år for å få lov til å flagge. Det er ikke dem, men vi som skal flagge. Jeg håper byrådsleder vil trekke tilbake det hun har sagt, og rydde opp i dette.

En som ikke likte at Sørland tilla «byrådsleder synspunkter som hun ikke har gitt uttrykk for», var Kjersti Pettersen fra Høyre.

Også hun tok til ordet for en revidering av flaggreglementet.

– Det går an å gjøre dette greit med å legge fram en sak for å få disse dagene inn i reglementet. Da slipper vi disse problemstillingene framover, sa hun.

Saksinnmelder Solheim-Åkerblom støttet dette, men stilte fortsatt spørsmål ved hvorfor det endte som det gjorde i 2024, og om ikke Kvenfolkets dag var å regne som «allmenn interesse.»

Ba om respekt

Byrådsleder Meyer tok igjen ordet, og ba om respekt for at hun trengte tid til å sette seg inn i saka.

– Derfor kan jeg ikke ta alt over bordet. Jeg trenger en oversikt over minoriteter og hvem som har egne flagg, før jeg svarer saka ut overfor forretningsutvalget, sa hun.

Tidligere byrådsleder Bakervik kom da med en saksopplysning:

– Vi har fem nasjonale minoriteter i Norge.

Garanterer for 2025

Ordfører Marit Warncke (H) avrundet debatten, og sa at hun ikke hadde registrert noen forslag om å gjennomgå reglementet på nytt.

– Da tenker jeg at saka er godt belyst, og man har fått uttrykt hva man mener om dette. Byrådsleder har svart tydelig at hun vil gå gjennom rutinene og dager som ikke ligger inne som offisielle flaggdager.

Dagen etter møtet i forretningsutvalget beklager Warncke den manglende flaggingen overfor Ruijan Kaiku, og garanterer for flagging i 2025:

– Jeg er lei meg for at det ikke ble flagget på Kvenfolkets dag i Bergen, slik det har blitt de to siste årene. Det er byrådet som avgjør hvorvidt det skal flagges også utenfor det nasjonale flaggreglementet, og jeg kan garantere at det vil bli flagget 16. mars 2025, sier Warncke.