Følte seg både sett og hørt

– Vi har ventet i snart 40 år på eget rettsutvalg for kvener og finner. Nå håper vi at komiteen og Stortinget følger opp dette ønsket, sier Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund. Her sammen med forbundsleder Bjørnar Seppola. (Foto: Arne Hauge)

 

Ønsket om eget kvensk-finsk rettsutvalg står sterkt. Nå krysser Kvensk-Finsk Riksforbund fingre for at komiteen er mer lydhør enn kommisjonen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Dagen har vært veldig bra. Alltid hyggelig her i Børselv. Vi fikk en god dialog med Kontroll- og konstitusjonskomiteen, og ga dem våre første tilbakemeldinger på Sannhetskommisjonens rapport, sier Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund.

Forbundet har flere store innsigelser mot rapporten, de har påpekt det de anser som alvorlige svakheter.

Rettsutvalg

– En av de største gjelder ønsket om et eget kvensk-finsk rettsutvalg, sier Bjerkli, og minner om Folkerettens krav. Kravet er, sier han, at tiltak som gir positiv diskriminering av en folkegruppe, ikke må skje uten at man også vurderer den påvirkning dette kan ha på andre grupper.

Han viser her til at det snart er 40 år siden det første samerettsutvalget la fram sin rapport. Selv om hovedmålet for samerettsutvalget  var det samiske, så anbefalte utvalget også en egen utredning for det kvensk-finske, sier han.

– Utvalget sa at hvis man iverksetter eventuelle positive tiltak for den samiske befolkningen, så måtte man også se på hvordan dette vil virke for den kvenske delen av befolkningen. Det var i 1984, og fremdeles må vi vente. Et sånt rettsutvalg vil kunne gå gjennom og eventuelt avdekke eller stadfeste rettigheter. Derfor er det viktig å få det på plass.

Hardt presset

Kvensk Finsk Riksforbund er lite begeistret for tildeling av land og vann basert på etnisitet. De viser i stedet til begrepet alders tids bruk. Her har kvener og finner vært hardt presset, sier de, frarøvet land- og vannrettigheter, grunnet statens misbruk av makt. Skibotn er et eksempel, utredet av Seppola overfor Sannhetskommisjonen.

– Samtidig vet vi at i mange tilfeller her oppe i nord, så betyr utmarka alt. Det er der du tar ut overskuddet til å være i stand til å drive. Derfor skulle vi hatt et rettsutvalg som kunne sett på dette, og som kunne sagt at det kvensk-finske har vært her like lenge som det samiske, sier Bjerkli. Som med «like lenge» sikter til omkring århundreskiftet 1600-1700, da Norge begynte å ta form som en nasjonalstat.

– Fikk dere sagt dette til komiteen i dag?

– Ja, det fikk vi. Så får vi se om vi blir hørt og hvor det bærer hen, sier generalsekretæren. Igjen med det bakteppe at Sannhetskommisjonen la fram sin rapport uten å ta med ønsket deres om et eget kvensk-finsk rettsutvalg.

Forskjellsbehandling

– Derfor presiserte vi overfor komiteen her i dag at Sannhetskommisjonens rapport ikke er viktigere enn artikkel 27. Som sammen med nummer 26 er to viktige artikler i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Norske stortingspolitikere må forholde seg til den faktiske rettssituasjonen for alle folk i landet, de kan ikke over tid kontinuerlig forskjellsbehandle en folkegruppe over andre, sier Bjerkli.

Norge fikk nylig en ny grunnlovsparagraf, nummer 108. Den stadfester samene som urfolk. Bjerkli sier han ønsker at paragrafen også omtaler kvener og finner. Noe han sier de har gjort i våre granneland. I Sverige og Finland inkluderer de andre nasjonale minoriteter.

– Både svensk konstitusjon og finsk grunnlov inkluderer også andre etniske minoriteter, ikke bare samene. Vi ser det som en selvfølge å bli omtalt på samme linje som samene, fastholder han.